torsdag 19. august 2010

Nytt forum!

Mammanett har opprettet en ny gruppe for oss som er mødre og gründere. Tusen takk til Elisabet, gründer av Mammanett.

Her finner du forumet.

Du må registrere deg på Mammanett, men det er intet problem.

fredag 30. april 2010

Kloke ord om fredag

En klassisk feil mange gründere gjør er at bedriften tar all tid og energi. Ikke bare når gründeren er på jobb, men i alle livets situasjoner - familieliv og sosialt liv. For enkelte familiemedlemmer og venner kan dette til tider oppfattes som litt vel intenst.

Gründere i oppstartsfasen har også påtatt seg et formidabelt ansvar. Da er det ikke lett å legge bort bedriften i helgen, men likevel høyst nødvendig. For din egen og familiens skyld må du ikke se deg selv som uerstattelig. Til og med Jens Stoltenberg kan erstattes hvis han plutselig skulle få hukommelsestap og tro at han er Mahatma Gandhi og deretter ikke være i stand til å styre landet.

Ingen bedrifter går konkurs fordi lederen slapper av og koser seg i helgen. I følge gammel overtro skulle man slett ikke jobbe hardt på fredagen. I følge Wikipedia bringer nemlig dette ulykke. Skal du lykkes i livet må du jobbe minst mulig på fredagene.

Dette er et godt råd vi må ta til oss!

God helg til alle Kreative Mammaer!

mandag 12. april 2010

Samfunnsansvar og entreprenørskap - motsetninger eller noe som naturlig hører sammen?

Forfatter: Anne Morkemo

Samfunnsansvar, eller CSR (Corporate Social Responsibility) blir heldigvis en viktigere del av forretningsutviklingen. Jeg merker en stor endring i fokus på dette området bare på de 2 årene jeg har jobbet som gründer. Da jeg for noen år siden tok opp med forretningsutviklere at jeg ville at samfunnsansvar skulle være en del av min forretningsvirksomhet, fikk jeg som svar: ”Fint at du tenker på andre, men vent med det til du begynner å tjene penger.”

Samfunnsansvar mye mer enn penger

Svar som det har en tendens til å ha en helt motsatt virkning på meg, og jeg begynte å undersøke dette nærmere. Jeg verken ville eller kunne vente med dette til jeg begynte å tjene penger, det ville ta år hvis jeg var heldig. Eller det hele kunne bli en total fiasko, og hvem har bestemt at det å ta samfunnsansvar er bundet opp med det å ha penger? For meg handlet det mer om å ha en retning og et verdigrunnlag i forhold til alle valgene en blir stilt overfor som gründer.

Innovasjon Norge

Her forventes det at dette skal innarbeides fra et tidlig tidspunkt i bedriftsutviklingen, og de vil ha økt fokus på dette fremover. Bra! Trude Andersen fagansvarlig for CSR hos Innovasjon Norge sa noe kort og greit som er et viktig argument for å ta samfunnsansvar. ”Det er både rett og lurt”. Ja, selvfølgelig er det!

Gründere og samfunnsansvar

En undersøkelse studenter ved NTNU gjorde i februar 2009 om temaet, viser at bare cirka halvparten har konkrete retningslinjer eller praksis for hvordan de skal yte samfunnsansvar. Og utgangspunktet var bra – nesten samtlige hadde det på ”blokka” som en viktig del da de startet selskapet. Undersøkelsen kan vise at det er lett at samfunnsansvar forsvinner i alt det andre som en gründer må tenke på, eller at det også er vanskelig å omsette ”gode hensikter” til praktisk handling. Og en av grunnene er muligens at en tror det handler om penger. At samfunnsansvar bare handler om å gi en viss sum kroner til en aller annen organisasjon hvert år. Min erfaring er at det er mye enklere, mye viktigere og mer meningsfylt enn som så.

Det går fremover!
I dag merker jeg et helt annet fokus på samfunnsansvar. I vår kom stortingsmelding nr 10 om ”Næringslivets ansvar i en global økonomi” – som jeg anbefaler alle å lese som en god start på å forstå hva dette dreier seg om.

Vi har nettopp deltatt i den nasjonale finalen i Venture Cup, en forretningsplan konkurranse. Og noe som vi er svært glade for ble vektlagt i spørrerunden fra juryen, er samfunnsansvar og hva vi har tenkt i forhold til det. Vi fikk til og med spørsmål om vi visste gjennomsnittsalderen på de som jobbet på fabrikken vi produserer på i Kina! Da blir jeg ikke lite stolt da vi ikke bare kan svare på det, men også hvor mange timer arbeidsdag de har, lunsjpause, helsetilbud og hvordan det ser ut på fabrikken. Vi har vært der! Vi bryr oss!

Samfunnsansvar i praksis

Det er egentlig ganske enkelt og ikke minst motiverende å tenke samfunnsansvar og handle deretter. Vi har klare meninger om hvordan vi vil drive selskapet vårt, og ønsker å ta samfunnsansvar i alle sammenhenger vi operer. Og det koster ikke penger! Det handler om å ta verdivalg, ha en god porsjon etisk bevissthet og omsette det i praksis som for eksempel å velge rett produsent. Eller enda enklere, det handler om å dele. Dele på erfaringer, kompetanse, nettverk og engasjement – du får garantert mer tilbake en hva du klarer å gi!

Vil vi ikke eller tør vi ikke?

Forfatter: Lise Arvesen

Etter 10 år som gründer har jeg gjort meg opp noen tanker knyttet til hvordan samfunnet kan legge til rette for at flere kvinner etablerer egen virksomhet. 4 av 5 etablerere er menn. Av disse tallene kan vi lese at 1 av 6 AS startes av kvinner. Når det kommer til enkeltpersonforetak er det 1 av 3 foretak som startes av kvinner.

Hva får kvinner til å velge Enkeltpersonsforetak?
Min påstand er at jenter tror at dette har lavest risiko. Ingen krav til kapital og revisor tror jeg også veier tungt. Lite tenker gründeren på det negative, nemlig sykdom eller andre uforutsette situasjoner.

Kvinner blir fortsatt oppfordret til å tenke "Lykkelig som liten" når bedriften deres skal i fokus. Kvinnenettverket i Follo (mitt hjemdistrikt) annonserte for kort tid siden i vår lokalavis. ”Lykkelig som liten” – motivasjonskurs for kvinnelige gründere. Denne tankegangen er sterkt overdrevet. De fleste enkeltpersonsforetak består av en ”ansatt”, nemlig gründeren selv og ingen flere. Når du er syk er også bedriften syk. Risikoen i prosjektet er altså større enn først antatt.

Regjeringen har i god tro lagt 200 millioner kroner inn i en Handlingsplan for økt kvinnelig entreprenørskap. 40 % av alle gründere skal være kvinner i 2013. Min påstand er at disse 12 tiltakene som planen inneholder ikke vil gi noen markant økning av kvinnelige gründere. Jentene som driver eget firma svarte nemlig på hva de trenger for å få sine bedrifter til å vokse for 8 år siden. SND (nå Innovasjon Norge) sto bak rapporten. Svaret var tydelig; Jenter ønsker og trenger risikovillig kapital og gode nettverk.

Feil fokus.
De 200 millioner som ligger i budsjettet til Handlingsplan vil mest sannsynlig være bortkastede penger. De minner nemlig fortsatt mer om distriktspolitikk enn en aktiv næringspolitikk. Fortsatt er det sånn at de fleste bor på feil sted og driver i feil bransje for at både støtteordninger fra Innovasjon Norge generelt og den nye Handlingsplanen spesielt skal være innen rekkevidde.

Det betyr at jenter stort sett etablerer enkeltpersonsforetak hvor de i prinsippet stiller alt på risiko. Å drive et enkeltpersonforetak kan være krevende og ulønnsomt. Man mister en del rettigheter knyttet til fødselspenger og sykepenger. Disse ordningene justeres, men de er fortsatt ikke gode nok. En fornuftig mamma, som har forsørgeransvar, ønsker ikke å utsette familien for dårlig økonomi. Sjansen er stor for at hun heller lar være.

Dersom grensen for AS og aksjekapital ble redusert fra 100 000 til 50 000 tror jeg flere jenter hadde satset på et AS og ansatt seg selv med alle de fordeler det innebærer. I tillegg mener jeg at revisor kan kuttes på foretak som omsetter for under 5 millioner. På denne måten er det også større sjanse for at gründeren satser større og ansetter flere.

En familievennligere arbeidsplass.
Som kvinne og gründer ønsker jeg også å vise at det går an å ha både tid til barn og egen virksomhet. I visse tilfeller er det nettopp enkeltpersonforetakene som fører til mer jobb og mindre tid til familien. Med ansatte kan jobber delegeres videre og gründeren kan drive med det de er gode på.

På Virre Vapps hovedkontor har vi kjernetid mellom 0900 og 1500. De ansatte trives og er lojale ovenfor meg som daglig leder og virrevapp.no som bedrift. Vi har det gøy sammen og skaper noe!

Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller som har klart det å kombinere gründerlivet med mammarollen. Ved selv å eie og drive en bedrift med ansatte kan du definere hvordan du ønsker å ha det og hvilke verdier som skal få mest plass i din bedrift.

Min sønn Mads spurte meg for et par år siden hva jeg drev med på jobben. Jeg svarte : jeg lever av å lage og selge barneklær.
Da spurte han vantro : Hvis du slutter med det, dør du da?

Mitt råd til kvinnelige gründere – tro at nettopp din bedrift kan vokse!
Mitt råd til Regjeringen – slutt å lag Handlingsplaner om distriktspolitikk som er pakket inn som næringspolitikk.

søndag 11. april 2010

Gründer - svindler eller verdiskaper?

Forfatter: Anne Morkemo

Så sent som i 1986 stod det i Kunnskapsforlagets fremmedordbok følgende definisjon på gründer: ”grunnlegger av forretningsvirksomhet (oftest i nedsettende betydning), person som starter et svindlerforetak” . Har gründerne utelukkende økonomiske motiv og kun ønsker om å skape verdier i form av penger, eller er dette gamle myter som er helt feil?

Jeg tror det er svært få gründere og andre som kjenner seg igjen i denne definisjonen i dag. Heldigvis har synet på gründere endret seg betraktelig, og i dag kan en være stolt over å si at en er gründer. Benevnelsen gründer henger også ofte igjen i omtalen av en person mange år etter en startet opp en forretningsvirksomhet.

Hva gründer egentlig betyr
Opprinnelsen til gründer er tysk og kommer fra grunnleggingen av keiserriket, da stor økonomisk vekst ga rom for spekulative investeringer. Videre sier nettstedet Wikipedia.org dette om gründer:

-         Organiserer og styrer et foretak, vanligvis med en betydelig grad av initiativ og risiko
-         Beslutningstaker pga årvåkenhet overfor hittil ubemerkede økonomiske sjanser
-         Bruker tilgjengelige ressurser på nye måter
-         Påtar seg ansvar, risiko, og ledelse av et selskap ved egen eller lånt kapital
-         Påtar seg risiko og usikkerhet som er forbundet med et økonomisk samfunn

Og det stemmer i alle fall mye overens med min opplevelse og forståelse av hva en gründer er, eller kan være. I tillegg er det selvfølgelig og heldigvis mye mer den enkelte kan legge i sin gründerrolle.

Motiver for å bli gründer
Undersøkelser viser at gründere i Norge har i dag forskjellig motivasjon for å starte egen bedrift eller foretak. Ernst & Young gjorde en undersøkelse i Norge i 2006 som blant annet viste at kun 15 % av de som hadde startet opp noe hadde inntektsøkning som hovedmotivasjon!

Hele 85 % hadde altså andre motiver for å starte opp – og det var IKKE et sterkt ønske om å svindle og bedra. Fire av ti hadde et ønske om å være sin egen arbeidsgiver, mens tre av ti svarte det å realisere en god idé var deres drivkraft. Jeg kjenner meg igjen i begge de to sistnevnte kategoriene, og det tror jeg mange flere også gjør.

Med dette håper jeg at alle kan være seg bekjent av å kalle seg gründer, eller ha det som et mål og fremtidig drøm! Det å være gründer er også kjønnsnøytralt selv om benevnelsen ofte er forbeholdt menn, og med rette – det er flest menn som er gründere. Men dette skal vi nå gjøre noe med. Stå på!

Fakturering

Forfatter: Line Elisabet Thirud

En kritisk suksessfaktor for mange av oss når vi driver egen virksomhet er å få penger inn for varene eller tjenestene som vi leverer. En vanlig brukt metode er fakturering. Det kan skape mye unødvendig arbeid og problemer om dette ikke blir gjort riktig. 
Faktura, nota og regning er salgsdokumenter. Loven stiller strenge krav til hvordan et slikt dokument skal se ut.

Et salgsdokument skal minst inneholde:

·     Dato for utstedelse. Omtales som fakturadato.

·     Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt. Numrene må følge nummerserie.

·     Selgers navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA dersom den næringsdrivende er registrert i mva-registeret.

·     Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg).

·      En klar beskrivelse av varen eller tjenesten.

·      Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet.

·      Vederlaget for varen eller tjenesten samt betalingsforfall.

·      Tidspunkt og sted for levering.
·       Eventuell merverdiavgift og andre avgifter.

Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som faller utenfor merverdiavgiftslovens område, skal framgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder når salget avgiftsberegnes etter forskjellige satser.

I den utstrekning nødvendig informasjon ikke fremgår av salgsfakturaen, må denne underdokumentasjonen heftes ved fakturaen. Eventuelt at det er en gjensidig henvisning mellom fakturaen og underdokumentasjonen.

En faktura skal lages i minst to eksemplarer, hvor det ene skal oppbevares av selger. Det er en god regel og sette inn kopien av den utstedte fakturaen i en fakturaperm samtidig som fakturaen faktisk sendes.


Dersom kunden ikke betaler fakturaen innen oppgitt frist, kan man sende en purring eller et inkassovarsel. Det er veldig viktig å ha gode rutiner for innkreving av utestående fordringer. Det er veldig viktig å få inn penger for salget så snart som mulig. En god regel er å følge opp innbetalinger minst en gang i uken. Det er også greit å vite kundens rettigheter i forbindelse med purringer.


Purring
Purring kan sendes etter at opprinnelig faktura har forfalt til betaling. Forskriftene gir selger rett til å ta purregebyr når purringen er sendt skriftlig, og tidligst 14 dager etter opprinnelig forfall. Purringen må dessuten ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
Ved innkreving av purregebyr må det gå minst 14 dager mellom purringene.
Det kan kreves purregebyr enten for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.

Purregebyret kan være på maksimalt 1/10 av inkassosatsen. Inkassosatsen fastsettes hvert år i "Forskrift til inkassoloven".

Maks sats for gebyr på purrenota er pr. 01.01.2009 kr 59

OBS: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyr vedr. purring.

Inkassovarsel
Før man kan sende en faktura til inkasso, må det sende et inkassovarsel. Man kan velge om man vil sende en purring først og så et inkassovarsel, eller om man vil sende inkassovarsel direkte 14 dager etter at fakturaen har forfalt til betaling.

Inkassovarselet må være godt merket med inkassovarsel og skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Også her må det opplyses om hva kravet gjelder og beløpets størrelse. Husk at det også må tas en kopi av varselet på lik linje som fakturaen.

Maks sats for purregebyr på inkassovarsel er pr. 01.01.2009 kr 59.

OBS: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyr vedr. inkassovarsel.
Dersom du er usikker på om kunden faktisk kan betale så be om å få forhåndsbetalt, da lager du på samme måte som beskrevet en faktura men med betalingsfrist før varen/arbeidet leveres.

Det er også mulig å kreve kontant betaling men da må du lage kontantkvittering og vær også her oppmerksom på at kontantsalg faller inn under bestemmelser som krever kassapperat. Det er mulig å søke unntak fra disse bestemmelsene.

Oppsummering eller huskeliste.
- Lag en mal for fakturaer som følger spesifikasjon over eller benytt ett fakturaprogram. Du finner flere gratis løsninger for nedlasting på internett. For eksempel www.winvask.no

- Om fakturaen sendes elektronisk så må den sendes på ett format som ikke kan endres for eksempel PDF det er ikke lov å sende ut fakturaer i word, Excel format eller tilsvarende som kan endres.

- Lag en fakturaperm fra første stund og sett inn kopier av alle fakturaer og inkassovarsler som sendes.

- Sjekk minst en gang i uken innbetalinger og registrer disse fortløpende, ikke betalte fakturaer må følges opp.
- Krev purregebyr på inntil 59 kr, purregebyr skal det ikke beregnes mva på.

- Om du har behov for å endre en faktura etter den er sendt ut skal det lages en Kreditnota som også skal ha sin egen nummerserie.

Hvordan jobbe med barnet hjemme

Forfatter: Line Wennersgård
Det er mange typer kreative mammaer, og dette tipset er til de som er hjemme med barn utover det første året. Jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg håper å dra med meg videre. Bloggen kan vel så gjerne fungere som huskelapp til meg selv:
Jeg innrømmer det med en gang - Dette er ikke enkelt!
De små krever sitt og prøver man å gjøre alt samtidig og har et stramt tidsskjema blir man bare stressa! Barnet blir sutrete, og man vil jo gjerne få en fin opplevelse av det å gå hjemme. Man skal jo kose seg!

Dette er min hverdag:
Jeg har innsett at jeg ikke klarer å være så aktiv med jobben min som jeg noen ganger ønsker. Dette med å senke ambisjonene er veldig viktig.

Når man er hjemmeværende blir man ikke like effektiv hele tiden, men alt til sin tid, man har tatt et valg og det er bare å slappe av med den situasjonen man er i!

Første regel er at arbeidet ikke skal gå utover sønnen min. Han skal få oppmerksomhet når han vil, leke med meg og føle seg trygg på at jeg er der og ser han.

Jeg bruker god tid til å lage og spise de måltidene vi har - jeg synes dette er veldig koselige stunder. Vi går i åpen barnehage to ganger i uken, og min arbeidstid blir når han sover eller leker opptatt for seg selv. Noen ganger er det også nok at jeg sitter ved siden av han på lekematta, så da blir pcen eller skisseboka med ned de også.

Kvelden fri
Jeg prøver å ikke jobbe hver kveld med mindre jeg må. Deadlines og bestillinger krever full oppmerksomhet og må taes om kvelden, ellers er jeg heldig som har besteforeldre som gjerne tar han noen dager. Kveldene er gode å bruke til å tenke, kose seg med kjærsten sin og selvfølgelig rydde litt.

Integrer barnet i arbeidet ditt
Jeg har også hatt kjempe suksess med å gi Nikolai egen plass i studioet (som er et rom hjemme).
Her har han eget tegnestativ fra Ikea til kun 200,-, et hus i vinduskarmen og egen stol ved siden av min. Jeg får ofte selskap til skissene mine og en traktor på tastaturet, men i stedet for å bli irritert er jeg veldig takknemlig for at han liker å være sammen med meg og vi deler mange små krusseduller sammen. Det har blitt en "viktig" ting for han å gå på tegnerommet, det er en egen stemning der.
Jeg blir veldig inspirert av han, og ser at stilen min er blitt veldig påvirket. Det har blitt mer digitalt arbeid og flere tusj-illustrasjoner enn fine art og malerier.... tar så mye mindre plass og mindre materialer han kan stikke av med eller kline utover - keep it simple.


Bruk hjemme-med-barnet-tiden til å utvikle konseptet ditt. Tiden med dem flyr så fort, så benytt sjansen, hvis du har mulighet, til å la ideene dine utvikle seg og modnes. Og som de fleste kreative mennesker som har hodet fullt av alle slags rariteter, så gjelder det å sortere ut hva du vil ta for deg først. Å holde på med en milion ting kan være nytteløst. Lær deg å gjøre en ting ferdig - skikkelig. Den der var en pekepinn til megselv...

Jeg lærer stadig. Og må repetere.