Vil vi ikke eller tør vi ikke?

Forfatter: Lise Arvesen

Etter 10 år som gründer har jeg gjort meg opp noen tanker knyttet til hvordan samfunnet kan legge til rette for at flere kvinner etablerer egen virksomhet. 4 av 5 etablerere er menn. Av disse tallene kan vi lese at 1 av 6 AS startes av kvinner. Når det kommer til enkeltpersonforetak er det 1 av 3 foretak som startes av kvinner.

Hva får kvinner til å velge Enkeltpersonsforetak? Min påstand er at jenter tror at dette har lavest risiko. Ingen krav til kapital og revisor tror jeg også veier tungt. Lite tenker gründeren på det negative, nemlig sykdom eller andre uforutsette situasjoner.

Kvinner blir fortsatt oppfordret til å tenke "Lykkelig som liten" når bedriften deres skal i fokus. Kvinnenettverket i Follo (mitt hjemdistrikt) annonserte for kort tid siden i vår lokalavis. ”Lykkelig som liten” – motivasjonskurs for kvinnelige gründere. Denne tankegangen er sterkt overdrevet. De fleste enkeltpersonsforetak består av en ”ansatt”, nemlig gründeren selv og ingen flere. Når du er syk er også bedriften syk. Risikoen i prosjektet er altså større enn først antatt.

Regjeringen har i god tro lagt 200 millioner kroner inn i en Handlingsplan for økt kvinnelig entreprenørskap. 40 % av alle gründere skal være kvinner i 2013. Min påstand er at disse 12 tiltakene som planen inneholder ikke vil gi noen markant økning av kvinnelige gründere. Jentene som driver eget firma svarte nemlig på hva de trenger for å få sine bedrifter til å vokse for 8 år siden. SND (nå Innovasjon Norge) sto bak rapporten. Svaret var tydelig; Jenter ønsker og trenger risikovillig kapital og gode nettverk.

Feil fokus. De 200 millioner som ligger i budsjettet til Handlingsplan vil mest sannsynlig være bortkastede penger. De minner nemlig fortsatt mer om distriktspolitikk enn en aktiv næringspolitikk. Fortsatt er det sånn at de fleste bor på feil sted og driver i feil bransje for at både støtteordninger fra Innovasjon Norge generelt og den nye Handlingsplanen spesielt skal være innen rekkevidde.

Det betyr at jenter stort sett etablerer enkeltpersonsforetak hvor de i prinsippet stiller alt på risiko. Å drive et enkeltpersonforetak kan være krevende og ulønnsomt. Man mister en del rettigheter knyttet til fødselspenger og sykepenger. Disse ordningene justeres, men de er fortsatt ikke gode nok. En fornuftig mamma, som har forsørgeransvar, ønsker ikke å utsette familien for dårlig økonomi. Sjansen er stor for at hun heller lar være.

Dersom grensen for AS og aksjekapital ble redusert fra 100 000 til 50 000 tror jeg flere jenter hadde satset på et AS og ansatt seg selv med alle de fordeler det innebærer. I tillegg mener jeg at revisor kan kuttes på foretak som omsetter for under 5 millioner. På denne måten er det også større sjanse for at gründeren satser større og ansetter flere.

En familievennligere arbeidsplass. Som kvinne og gründer ønsker jeg også å vise at det går an å ha både tid til barn og egen virksomhet. I visse tilfeller er det nettopp enkeltpersonforetakene som fører til mer jobb og mindre tid til familien. Med ansatte kan jobber delegeres videre og gründeren kan drive med det de er gode på.

På Virre Vapps hovedkontor har vi kjernetid mellom 0900 og 1500. De ansatte trives og er lojale ovenfor meg som daglig leder og virrevapp.no som bedrift. Vi har det gøy sammen og skaper noe!

Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller som har klart det å kombinere gründerlivet med mammarollen. Ved selv å eie og drive en bedrift med ansatte kan du definere hvordan du ønsker å ha det og hvilke verdier som skal få mest plass i din bedrift.

Min sønn Mads spurte meg for et par år siden hva jeg drev med på jobben. Jeg svarte : jeg lever av å lage og selge barneklær.
Da spurte han vantro : Hvis du slutter med det, dør du da?

Mitt råd til kvinnelige gründere – tro at nettopp din bedrift kan vokse!
Mitt råd til Regjeringen – slutt å lag Handlingsplaner om distriktspolitikk som er pakket inn som næringspolitikk.