En klassisk feil mange gründere gjør er at bedriften tar all tid og energi. Ikke bare når gründeren er på jobb, men i alle livets situasjoner - familieliv og sosialt liv. For enkelte familiemedlemmer og venner kan dette til tider oppfattes som litt vel intenst.
Gründere i oppstartsfasen har også påtatt seg et formidabelt ansvar. Da er det ikke lett å legge bort bedriften i helgen, men likevel høyst nødvendig. For din egen og familiens skyld må du ikke se deg selv som uerstattelig. Til og med Jens Stoltenberg kan erstattes hvis han plutselig skulle få hukommelsestap og tro at han er Mahatma Gandhi og deretter ikke være i stand til å styre landet.
Ingen bedrifter går konkurs fordi lederen slapper av og koser seg i helgen. I følge gammel overtro skulle man slett ikke jobbe hardt på fredagen. I følge Wikipedia bringer nemlig dette ulykke. Skal du lykkes i livet må du jobbe minst mulig på fredagene.
Dette er et godt råd vi må ta til oss!
God helg til alle Kreative Mammaer!
fredag 30. april 2010
mandag 12. april 2010
Samfunnsansvar og entreprenørskap - motsetninger eller noe som naturlig hører sammen?
Forfatter: Anne Morkemo
Samfunnsansvar, eller CSR (Corporate Social Responsibility) blir heldigvis en viktigere del av forretningsutviklingen. Jeg merker en stor endring i fokus på dette området bare på de 2 årene jeg har jobbet som gründer. Da jeg for noen år siden tok opp med forretningsutviklere at jeg ville at samfunnsansvar skulle være en del av min forretningsvirksomhet, fikk jeg som svar: ”Fint at du tenker på andre, men vent med det til du begynner å tjene penger.”
Samfunnsansvar mye mer enn penger
Svar som det har en tendens til å ha en helt motsatt virkning på meg, og jeg begynte å undersøke dette nærmere. Jeg verken ville eller kunne vente med dette til jeg begynte å tjene penger, det ville ta år hvis jeg var heldig. Eller det hele kunne bli en total fiasko, og hvem har bestemt at det å ta samfunnsansvar er bundet opp med det å ha penger? For meg handlet det mer om å ha en retning og et verdigrunnlag i forhold til alle valgene en blir stilt overfor som gründer.
Innovasjon Norge
Her forventes det at dette skal innarbeides fra et tidlig tidspunkt i bedriftsutviklingen, og de vil ha økt fokus på dette fremover. Bra! Trude Andersen fagansvarlig for CSR hos Innovasjon Norge sa noe kort og greit som er et viktig argument for å ta samfunnsansvar. ”Det er både rett og lurt”. Ja, selvfølgelig er det!
Gründere og samfunnsansvar
En undersøkelse studenter ved NTNU gjorde i februar 2009 om temaet, viser at bare cirka halvparten har konkrete retningslinjer eller praksis for hvordan de skal yte samfunnsansvar. Og utgangspunktet var bra – nesten samtlige hadde det på ”blokka” som en viktig del da de startet selskapet. Undersøkelsen kan vise at det er lett at samfunnsansvar forsvinner i alt det andre som en gründer må tenke på, eller at det også er vanskelig å omsette ”gode hensikter” til praktisk handling. Og en av grunnene er muligens at en tror det handler om penger. At samfunnsansvar bare handler om å gi en viss sum kroner til en aller annen organisasjon hvert år. Min erfaring er at det er mye enklere, mye viktigere og mer meningsfylt enn som så.
Det går fremover!
I dag merker jeg et helt annet fokus på samfunnsansvar. I vår kom stortingsmelding nr 10 om ”Næringslivets ansvar i en global økonomi” – som jeg anbefaler alle å lese som en god start på å forstå hva dette dreier seg om.
Vi har nettopp deltatt i den nasjonale finalen i Venture Cup, en forretningsplan konkurranse. Og noe som vi er svært glade for ble vektlagt i spørrerunden fra juryen, er samfunnsansvar og hva vi har tenkt i forhold til det. Vi fikk til og med spørsmål om vi visste gjennomsnittsalderen på de som jobbet på fabrikken vi produserer på i Kina! Da blir jeg ikke lite stolt da vi ikke bare kan svare på det, men også hvor mange timer arbeidsdag de har, lunsjpause, helsetilbud og hvordan det ser ut på fabrikken. Vi har vært der! Vi bryr oss!
Samfunnsansvar i praksis
Det er egentlig ganske enkelt og ikke minst motiverende å tenke samfunnsansvar og handle deretter. Vi har klare meninger om hvordan vi vil drive selskapet vårt, og ønsker å ta samfunnsansvar i alle sammenhenger vi operer. Og det koster ikke penger! Det handler om å ta verdivalg, ha en god porsjon etisk bevissthet og omsette det i praksis som for eksempel å velge rett produsent. Eller enda enklere, det handler om å dele. Dele på erfaringer, kompetanse, nettverk og engasjement – du får garantert mer tilbake en hva du klarer å gi!
Samfunnsansvar, eller CSR (Corporate Social Responsibility) blir heldigvis en viktigere del av forretningsutviklingen. Jeg merker en stor endring i fokus på dette området bare på de 2 årene jeg har jobbet som gründer. Da jeg for noen år siden tok opp med forretningsutviklere at jeg ville at samfunnsansvar skulle være en del av min forretningsvirksomhet, fikk jeg som svar: ”Fint at du tenker på andre, men vent med det til du begynner å tjene penger.”
Samfunnsansvar mye mer enn penger
Svar som det har en tendens til å ha en helt motsatt virkning på meg, og jeg begynte å undersøke dette nærmere. Jeg verken ville eller kunne vente med dette til jeg begynte å tjene penger, det ville ta år hvis jeg var heldig. Eller det hele kunne bli en total fiasko, og hvem har bestemt at det å ta samfunnsansvar er bundet opp med det å ha penger? For meg handlet det mer om å ha en retning og et verdigrunnlag i forhold til alle valgene en blir stilt overfor som gründer.
Innovasjon Norge
Her forventes det at dette skal innarbeides fra et tidlig tidspunkt i bedriftsutviklingen, og de vil ha økt fokus på dette fremover. Bra! Trude Andersen fagansvarlig for CSR hos Innovasjon Norge sa noe kort og greit som er et viktig argument for å ta samfunnsansvar. ”Det er både rett og lurt”. Ja, selvfølgelig er det!
Gründere og samfunnsansvar
En undersøkelse studenter ved NTNU gjorde i februar 2009 om temaet, viser at bare cirka halvparten har konkrete retningslinjer eller praksis for hvordan de skal yte samfunnsansvar. Og utgangspunktet var bra – nesten samtlige hadde det på ”blokka” som en viktig del da de startet selskapet. Undersøkelsen kan vise at det er lett at samfunnsansvar forsvinner i alt det andre som en gründer må tenke på, eller at det også er vanskelig å omsette ”gode hensikter” til praktisk handling. Og en av grunnene er muligens at en tror det handler om penger. At samfunnsansvar bare handler om å gi en viss sum kroner til en aller annen organisasjon hvert år. Min erfaring er at det er mye enklere, mye viktigere og mer meningsfylt enn som så.
Det går fremover!
I dag merker jeg et helt annet fokus på samfunnsansvar. I vår kom stortingsmelding nr 10 om ”Næringslivets ansvar i en global økonomi” – som jeg anbefaler alle å lese som en god start på å forstå hva dette dreier seg om.
Vi har nettopp deltatt i den nasjonale finalen i Venture Cup, en forretningsplan konkurranse. Og noe som vi er svært glade for ble vektlagt i spørrerunden fra juryen, er samfunnsansvar og hva vi har tenkt i forhold til det. Vi fikk til og med spørsmål om vi visste gjennomsnittsalderen på de som jobbet på fabrikken vi produserer på i Kina! Da blir jeg ikke lite stolt da vi ikke bare kan svare på det, men også hvor mange timer arbeidsdag de har, lunsjpause, helsetilbud og hvordan det ser ut på fabrikken. Vi har vært der! Vi bryr oss!
Samfunnsansvar i praksis
Det er egentlig ganske enkelt og ikke minst motiverende å tenke samfunnsansvar og handle deretter. Vi har klare meninger om hvordan vi vil drive selskapet vårt, og ønsker å ta samfunnsansvar i alle sammenhenger vi operer. Og det koster ikke penger! Det handler om å ta verdivalg, ha en god porsjon etisk bevissthet og omsette det i praksis som for eksempel å velge rett produsent. Eller enda enklere, det handler om å dele. Dele på erfaringer, kompetanse, nettverk og engasjement – du får garantert mer tilbake en hva du klarer å gi!
Vil vi ikke eller tør vi ikke?
Forfatter: Lise Arvesen
Etter 10 år som gründer har jeg gjort meg opp noen tanker knyttet til hvordan samfunnet kan legge til rette for at flere kvinner etablerer egen virksomhet. 4 av 5 etablerere er menn. Av disse tallene kan vi lese at 1 av 6 AS startes av kvinner. Når det kommer til enkeltpersonforetak er det 1 av 3 foretak som startes av kvinner.
Hva får kvinner til å velge Enkeltpersonsforetak? Min påstand er at jenter tror at dette har lavest risiko. Ingen krav til kapital og revisor tror jeg også veier tungt. Lite tenker gründeren på det negative, nemlig sykdom eller andre uforutsette situasjoner.
Kvinner blir fortsatt oppfordret til å tenke "Lykkelig som liten" når bedriften deres skal i fokus. Kvinnenettverket i Follo (mitt hjemdistrikt) annonserte for kort tid siden i vår lokalavis. ”Lykkelig som liten” – motivasjonskurs for kvinnelige gründere. Denne tankegangen er sterkt overdrevet. De fleste enkeltpersonsforetak består av en ”ansatt”, nemlig gründeren selv og ingen flere. Når du er syk er også bedriften syk. Risikoen i prosjektet er altså større enn først antatt.
Regjeringen har i god tro lagt 200 millioner kroner inn i en Handlingsplan for økt kvinnelig entreprenørskap. 40 % av alle gründere skal være kvinner i 2013. Min påstand er at disse 12 tiltakene som planen inneholder ikke vil gi noen markant økning av kvinnelige gründere. Jentene som driver eget firma svarte nemlig på hva de trenger for å få sine bedrifter til å vokse for 8 år siden. SND (nå Innovasjon Norge) sto bak rapporten. Svaret var tydelig; Jenter ønsker og trenger risikovillig kapital og gode nettverk.
Feil fokus. De 200 millioner som ligger i budsjettet til Handlingsplan vil mest sannsynlig være bortkastede penger. De minner nemlig fortsatt mer om distriktspolitikk enn en aktiv næringspolitikk. Fortsatt er det sånn at de fleste bor på feil sted og driver i feil bransje for at både støtteordninger fra Innovasjon Norge generelt og den nye Handlingsplanen spesielt skal være innen rekkevidde.
Det betyr at jenter stort sett etablerer enkeltpersonsforetak hvor de i prinsippet stiller alt på risiko. Å drive et enkeltpersonforetak kan være krevende og ulønnsomt. Man mister en del rettigheter knyttet til fødselspenger og sykepenger. Disse ordningene justeres, men de er fortsatt ikke gode nok. En fornuftig mamma, som har forsørgeransvar, ønsker ikke å utsette familien for dårlig økonomi. Sjansen er stor for at hun heller lar være.
Dersom grensen for AS og aksjekapital ble redusert fra 100 000 til 50 000 tror jeg flere jenter hadde satset på et AS og ansatt seg selv med alle de fordeler det innebærer. I tillegg mener jeg at revisor kan kuttes på foretak som omsetter for under 5 millioner. På denne måten er det også større sjanse for at gründeren satser større og ansetter flere.
En familievennligere arbeidsplass. Som kvinne og gründer ønsker jeg også å vise at det går an å ha både tid til barn og egen virksomhet. I visse tilfeller er det nettopp enkeltpersonforetakene som fører til mer jobb og mindre tid til familien. Med ansatte kan jobber delegeres videre og gründeren kan drive med det de er gode på.
På Virre Vapps hovedkontor har vi kjernetid mellom 0900 og 1500. De ansatte trives og er lojale ovenfor meg som daglig leder og virrevapp.no som bedrift. Vi har det gøy sammen og skaper noe!
Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller som har klart det å kombinere gründerlivet med mammarollen. Ved selv å eie og drive en bedrift med ansatte kan du definere hvordan du ønsker å ha det og hvilke verdier som skal få mest plass i din bedrift.
Min sønn Mads spurte meg for et par år siden hva jeg drev med på jobben. Jeg svarte : jeg lever av å lage og selge barneklær.
Da spurte han vantro : Hvis du slutter med det, dør du da?
Mitt råd til kvinnelige gründere – tro at nettopp din bedrift kan vokse!
Mitt råd til Regjeringen – slutt å lag Handlingsplaner om distriktspolitikk som er pakket inn som næringspolitikk.
Etter 10 år som gründer har jeg gjort meg opp noen tanker knyttet til hvordan samfunnet kan legge til rette for at flere kvinner etablerer egen virksomhet. 4 av 5 etablerere er menn. Av disse tallene kan vi lese at 1 av 6 AS startes av kvinner. Når det kommer til enkeltpersonforetak er det 1 av 3 foretak som startes av kvinner.
Hva får kvinner til å velge Enkeltpersonsforetak? Min påstand er at jenter tror at dette har lavest risiko. Ingen krav til kapital og revisor tror jeg også veier tungt. Lite tenker gründeren på det negative, nemlig sykdom eller andre uforutsette situasjoner.
Kvinner blir fortsatt oppfordret til å tenke "Lykkelig som liten" når bedriften deres skal i fokus. Kvinnenettverket i Follo (mitt hjemdistrikt) annonserte for kort tid siden i vår lokalavis. ”Lykkelig som liten” – motivasjonskurs for kvinnelige gründere. Denne tankegangen er sterkt overdrevet. De fleste enkeltpersonsforetak består av en ”ansatt”, nemlig gründeren selv og ingen flere. Når du er syk er også bedriften syk. Risikoen i prosjektet er altså større enn først antatt.
Regjeringen har i god tro lagt 200 millioner kroner inn i en Handlingsplan for økt kvinnelig entreprenørskap. 40 % av alle gründere skal være kvinner i 2013. Min påstand er at disse 12 tiltakene som planen inneholder ikke vil gi noen markant økning av kvinnelige gründere. Jentene som driver eget firma svarte nemlig på hva de trenger for å få sine bedrifter til å vokse for 8 år siden. SND (nå Innovasjon Norge) sto bak rapporten. Svaret var tydelig; Jenter ønsker og trenger risikovillig kapital og gode nettverk.
Feil fokus. De 200 millioner som ligger i budsjettet til Handlingsplan vil mest sannsynlig være bortkastede penger. De minner nemlig fortsatt mer om distriktspolitikk enn en aktiv næringspolitikk. Fortsatt er det sånn at de fleste bor på feil sted og driver i feil bransje for at både støtteordninger fra Innovasjon Norge generelt og den nye Handlingsplanen spesielt skal være innen rekkevidde.
Det betyr at jenter stort sett etablerer enkeltpersonsforetak hvor de i prinsippet stiller alt på risiko. Å drive et enkeltpersonforetak kan være krevende og ulønnsomt. Man mister en del rettigheter knyttet til fødselspenger og sykepenger. Disse ordningene justeres, men de er fortsatt ikke gode nok. En fornuftig mamma, som har forsørgeransvar, ønsker ikke å utsette familien for dårlig økonomi. Sjansen er stor for at hun heller lar være.
Dersom grensen for AS og aksjekapital ble redusert fra 100 000 til 50 000 tror jeg flere jenter hadde satset på et AS og ansatt seg selv med alle de fordeler det innebærer. I tillegg mener jeg at revisor kan kuttes på foretak som omsetter for under 5 millioner. På denne måten er det også større sjanse for at gründeren satser større og ansetter flere.
En familievennligere arbeidsplass. Som kvinne og gründer ønsker jeg også å vise at det går an å ha både tid til barn og egen virksomhet. I visse tilfeller er det nettopp enkeltpersonforetakene som fører til mer jobb og mindre tid til familien. Med ansatte kan jobber delegeres videre og gründeren kan drive med det de er gode på.
På Virre Vapps hovedkontor har vi kjernetid mellom 0900 og 1500. De ansatte trives og er lojale ovenfor meg som daglig leder og virrevapp.no som bedrift. Vi har det gøy sammen og skaper noe!
Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller som har klart det å kombinere gründerlivet med mammarollen. Ved selv å eie og drive en bedrift med ansatte kan du definere hvordan du ønsker å ha det og hvilke verdier som skal få mest plass i din bedrift.
Min sønn Mads spurte meg for et par år siden hva jeg drev med på jobben. Jeg svarte : jeg lever av å lage og selge barneklær.
Da spurte han vantro : Hvis du slutter med det, dør du da?
Mitt råd til kvinnelige gründere – tro at nettopp din bedrift kan vokse!
Mitt råd til Regjeringen – slutt å lag Handlingsplaner om distriktspolitikk som er pakket inn som næringspolitikk.
søndag 11. april 2010
Gründer - svindler eller verdiskaper?
Forfatter: Anne Morkemo
Så sent som i 1986 stod det i Kunnskapsforlagets fremmedordbok følgende definisjon på gründer: ”grunnlegger av forretningsvirksomhet (oftest i nedsettende betydning), person som starter et svindlerforetak” . Har gründerne utelukkende økonomiske motiv og kun ønsker om å skape verdier i form av penger, eller er dette gamle myter som er helt feil?
Så sent som i 1986 stod det i Kunnskapsforlagets fremmedordbok følgende definisjon på gründer: ”grunnlegger av forretningsvirksomhet (oftest i nedsettende betydning), person som starter et svindlerforetak” . Har gründerne utelukkende økonomiske motiv og kun ønsker om å skape verdier i form av penger, eller er dette gamle myter som er helt feil?
Jeg tror det er svært få gründere og andre som kjenner seg igjen i denne definisjonen i dag. Heldigvis har synet på gründere endret seg betraktelig, og i dag kan en være stolt over å si at en er gründer. Benevnelsen gründer henger også ofte igjen i omtalen av en person mange år etter en startet opp en forretningsvirksomhet.
Hva gründer egentlig betyr
Opprinnelsen til gründer er tysk og kommer fra grunnleggingen av keiserriket, da stor økonomisk vekst ga rom for spekulative investeringer. Videre sier nettstedet Wikipedia.org dette om gründer:
- Organiserer og styrer et foretak, vanligvis med en betydelig grad av initiativ og risiko
- Beslutningstaker pga årvåkenhet overfor hittil ubemerkede økonomiske sjanser
- Bruker tilgjengelige ressurser på nye måter
- Påtar seg ansvar, risiko, og ledelse av et selskap ved egen eller lånt kapital
- Påtar seg risiko og usikkerhet som er forbundet med et økonomisk samfunn
Og det stemmer i alle fall mye overens med min opplevelse og forståelse av hva en gründer er, eller kan være. I tillegg er det selvfølgelig og heldigvis mye mer den enkelte kan legge i sin gründerrolle.
Motiver for å bli gründer
Undersøkelser viser at gründere i Norge har i dag forskjellig motivasjon for å starte egen bedrift eller foretak. Ernst & Young gjorde en undersøkelse i Norge i 2006 som blant annet viste at kun 15 % av de som hadde startet opp noe hadde inntektsøkning som hovedmotivasjon!
Hele 85 % hadde altså andre motiver for å starte opp – og det var IKKE et sterkt ønske om å svindle og bedra. Fire av ti hadde et ønske om å være sin egen arbeidsgiver, mens tre av ti svarte det å realisere en god idé var deres drivkraft. Jeg kjenner meg igjen i begge de to sistnevnte kategoriene, og det tror jeg mange flere også gjør.
Med dette håper jeg at alle kan være seg bekjent av å kalle seg gründer, eller ha det som et mål og fremtidig drøm! Det å være gründer er også kjønnsnøytralt selv om benevnelsen ofte er forbeholdt menn, og med rette – det er flest menn som er gründere. Men dette skal vi nå gjøre noe med. Stå på!
Fakturering
Forfatter: Line Elisabet Thirud
En kritisk suksessfaktor for mange av oss når vi driver egen virksomhet er å få penger inn for varene eller tjenestene som vi leverer. En vanlig brukt metode er fakturering. Det kan skape mye unødvendig arbeid og problemer om dette ikke blir gjort riktig.
- Om du har behov for å endre en faktura etter den er sendt ut skal det lages en Kreditnota som også skal ha sin egen nummerserie.
En kritisk suksessfaktor for mange av oss når vi driver egen virksomhet er å få penger inn for varene eller tjenestene som vi leverer. En vanlig brukt metode er fakturering. Det kan skape mye unødvendig arbeid og problemer om dette ikke blir gjort riktig.
Faktura, nota og regning er salgsdokumenter. Loven stiller strenge krav til hvordan et slikt dokument skal se ut.
Et salgsdokument skal minst inneholde:
· Dato for utstedelse. Omtales som fakturadato.
· Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt. Numrene må følge nummerserie.
· Selgers navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA dersom den næringsdrivende er registrert i mva-registeret.
· Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg).
· En klar beskrivelse av varen eller tjenesten.
· Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet.
· Vederlaget for varen eller tjenesten samt betalingsforfall.
· Tidspunkt og sted for levering.
· Eventuell merverdiavgift og andre avgifter.
Avgiftspliktig og avgiftsfritt salg, samt salg som faller utenfor merverdiavgiftslovens område, skal framgå hver for seg og summeres særskilt. Det samme gjelder når salget avgiftsberegnes etter forskjellige satser.
I den utstrekning nødvendig informasjon ikke fremgår av salgsfakturaen, må denne underdokumentasjonen heftes ved fakturaen. Eventuelt at det er en gjensidig henvisning mellom fakturaen og underdokumentasjonen.
En faktura skal lages i minst to eksemplarer, hvor det ene skal oppbevares av selger. Det er en god regel og sette inn kopien av den utstedte fakturaen i en fakturaperm samtidig som fakturaen faktisk sendes.
Dersom kunden ikke betaler fakturaen innen oppgitt frist, kan man sende en purring eller et inkassovarsel. Det er veldig viktig å ha gode rutiner for innkreving av utestående fordringer. Det er veldig viktig å få inn penger for salget så snart som mulig. En god regel er å følge opp innbetalinger minst en gang i uken. Det er også greit å vite kundens rettigheter i forbindelse med purringer.
Purring
Purring kan sendes etter at opprinnelig faktura har forfalt til betaling. Forskriftene gir selger rett til å ta purregebyr når purringen er sendt skriftlig, og tidligst 14 dager etter opprinnelig forfall. Purringen må dessuten ha en betalingsfrist på minst 14 dager.
Ved innkreving av purregebyr må det gå minst 14 dager mellom purringene.
Det kan kreves purregebyr enten for to purringer eller en purring og et inkassovarsel.
Purregebyret kan være på maksimalt 1/10 av inkassosatsen. Inkassosatsen fastsettes hvert år i "Forskrift til inkassoloven".
Maks sats for gebyr på purrenota er pr. 01.01.2009 kr 59
OBS: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyr vedr. purring.
Inkassovarsel
Før man kan sende en faktura til inkasso, må det sende et inkassovarsel. Man kan velge om man vil sende en purring først og så et inkassovarsel, eller om man vil sende inkassovarsel direkte 14 dager etter at fakturaen har forfalt til betaling.
Inkassovarselet må være godt merket med inkassovarsel og skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Også her må det opplyses om hva kravet gjelder og beløpets størrelse. Husk at det også må tas en kopi av varselet på lik linje som fakturaen.
Maks sats for purregebyr på inkassovarsel er pr. 01.01.2009 kr 59.
OBS: Det skal IKKE beregnes merverdiavgift på gebyr vedr. inkassovarsel.
Dersom du er usikker på om kunden faktisk kan betale så be om å få forhåndsbetalt, da lager du på samme måte som beskrevet en faktura men med betalingsfrist før varen/arbeidet leveres.
Det er også mulig å kreve kontant betaling men da må du lage kontantkvittering og vær også her oppmerksom på at kontantsalg faller inn under bestemmelser som krever kassapperat. Det er mulig å søke unntak fra disse bestemmelsene.
Oppsummering eller huskeliste.
- Lag en mal for fakturaer som følger spesifikasjon over eller benytt ett fakturaprogram. Du finner flere gratis løsninger for nedlasting på internett. For eksempel www.winvask.no
- Om fakturaen sendes elektronisk så må den sendes på ett format som ikke kan endres for eksempel PDF det er ikke lov å sende ut fakturaer i word, Excel format eller tilsvarende som kan endres.
- Lag en fakturaperm fra første stund og sett inn kopier av alle fakturaer og inkassovarsler som sendes.
- Sjekk minst en gang i uken innbetalinger og registrer disse fortløpende, ikke betalte fakturaer må følges opp.
- Krev purregebyr på inntil 59 kr, purregebyr skal det ikke beregnes mva på.
Hvordan jobbe med barnet hjemme
Forfatter: Line Wennersgård
Det er mange typer kreative mammaer, og dette tipset er til de som er hjemme med barn utover det første året. Jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg håper å dra med meg videre. Bloggen kan vel så gjerne fungere som huskelapp til meg selv:
Jeg innrømmer det med en gang - Dette er ikke enkelt!
Jeg innrømmer det med en gang - Dette er ikke enkelt!
De små krever sitt og prøver man å gjøre alt samtidig og har et stramt tidsskjema blir man bare stressa! Barnet blir sutrete, og man vil jo gjerne få en fin opplevelse av det å gå hjemme. Man skal jo kose seg!
Dette er min hverdag:
Jeg har innsett at jeg ikke klarer å være så aktiv med jobben min som jeg noen ganger ønsker. Dette med å senke ambisjonene er veldig viktig.
Når man er hjemmeværende blir man ikke like effektiv hele tiden, men alt til sin tid, man har tatt et valg og det er bare å slappe av med den situasjonen man er i!
Første regel er at arbeidet ikke skal gå utover sønnen min. Han skal få oppmerksomhet når han vil, leke med meg og føle seg trygg på at jeg er der og ser han.
Jeg bruker god tid til å lage og spise de måltidene vi har - jeg synes dette er veldig koselige stunder. Vi går i åpen barnehage to ganger i uken, og min arbeidstid blir når han sover eller leker opptatt for seg selv. Noen ganger er det også nok at jeg sitter ved siden av han på lekematta, så da blir pcen eller skisseboka med ned de også.
Kvelden fri
Jeg prøver å ikke jobbe hver kveld med mindre jeg må. Deadlines og bestillinger krever full oppmerksomhet og må taes om kvelden, ellers er jeg heldig som har besteforeldre som gjerne tar han noen dager. Kveldene er gode å bruke til å tenke, kose seg med kjærsten sin og selvfølgelig rydde litt.
Integrer barnet i arbeidet ditt
Jeg har også hatt kjempe suksess med å gi Nikolai egen plass i studioet (som er et rom hjemme).
Her har han eget tegnestativ fra Ikea til kun 200,-, et hus i vinduskarmen og egen stol ved siden av min. Jeg får ofte selskap til skissene mine og en traktor på tastaturet, men i stedet for å bli irritert er jeg veldig takknemlig for at han liker å være sammen med meg og vi deler mange små krusseduller sammen. Det har blitt en "viktig" ting for han å gå på tegnerommet, det er en egen stemning der.
Jeg blir veldig inspirert av han, og ser at stilen min er blitt veldig påvirket. Det har blitt mer digitalt arbeid og flere tusj-illustrasjoner enn fine art og malerier.... tar så mye mindre plass og mindre materialer han kan stikke av med eller kline utover - keep it simple.
Bruk hjemme-med-barnet-tiden til å utvikle konseptet ditt. Tiden med dem flyr så fort, så benytt sjansen, hvis du har mulighet, til å la ideene dine utvikle seg og modnes. Og som de fleste kreative mennesker som har hodet fullt av alle slags rariteter, så gjelder det å sortere ut hva du vil ta for deg først. Å holde på med en milion ting kan være nytteløst. Lær deg å gjøre en ting ferdig - skikkelig. Den der var en pekepinn til megselv...
Jeg lærer stadig. Og må repetere.
Dette er min hverdag:
Jeg har innsett at jeg ikke klarer å være så aktiv med jobben min som jeg noen ganger ønsker. Dette med å senke ambisjonene er veldig viktig.
Når man er hjemmeværende blir man ikke like effektiv hele tiden, men alt til sin tid, man har tatt et valg og det er bare å slappe av med den situasjonen man er i!
Første regel er at arbeidet ikke skal gå utover sønnen min. Han skal få oppmerksomhet når han vil, leke med meg og føle seg trygg på at jeg er der og ser han.
Jeg bruker god tid til å lage og spise de måltidene vi har - jeg synes dette er veldig koselige stunder. Vi går i åpen barnehage to ganger i uken, og min arbeidstid blir når han sover eller leker opptatt for seg selv. Noen ganger er det også nok at jeg sitter ved siden av han på lekematta, så da blir pcen eller skisseboka med ned de også.
Kvelden fri
Jeg prøver å ikke jobbe hver kveld med mindre jeg må. Deadlines og bestillinger krever full oppmerksomhet og må taes om kvelden, ellers er jeg heldig som har besteforeldre som gjerne tar han noen dager. Kveldene er gode å bruke til å tenke, kose seg med kjærsten sin og selvfølgelig rydde litt.
Integrer barnet i arbeidet ditt
Jeg har også hatt kjempe suksess med å gi Nikolai egen plass i studioet (som er et rom hjemme).
Her har han eget tegnestativ fra Ikea til kun 200,-, et hus i vinduskarmen og egen stol ved siden av min. Jeg får ofte selskap til skissene mine og en traktor på tastaturet, men i stedet for å bli irritert er jeg veldig takknemlig for at han liker å være sammen med meg og vi deler mange små krusseduller sammen. Det har blitt en "viktig" ting for han å gå på tegnerommet, det er en egen stemning der.
Jeg blir veldig inspirert av han, og ser at stilen min er blitt veldig påvirket. Det har blitt mer digitalt arbeid og flere tusj-illustrasjoner enn fine art og malerier.... tar så mye mindre plass og mindre materialer han kan stikke av med eller kline utover - keep it simple.
Bruk hjemme-med-barnet-tiden til å utvikle konseptet ditt. Tiden med dem flyr så fort, så benytt sjansen, hvis du har mulighet, til å la ideene dine utvikle seg og modnes. Og som de fleste kreative mennesker som har hodet fullt av alle slags rariteter, så gjelder det å sortere ut hva du vil ta for deg først. Å holde på med en milion ting kan være nytteløst. Lær deg å gjøre en ting ferdig - skikkelig. Den der var en pekepinn til megselv...
Jeg lærer stadig. Og må repetere.
Hersketeknikker - angår det oss?
Forfatter: Toril Sonja Gravdal
Hersketeknikker er etter hvert blitt et begrep som ofte benyttes. Når man utsettes for denne uretten er det vanskelig å forstå hvordan man skal forholde seg til problemet. Et mer brutaliserende arbeidsliv og et økt fokus på status og karriere har nok dessverre forverret jobbkulturen i enkelte bransjer. Hva bør vi vite om disse teknikkene?
Det beste og mest virkningsfulle våpenet mot hersketeknikker og mobbing er en åpen og ærlig kommunikasjon. Ved å snakke direkte til hverandre vil usannheter, halvsannheter og misforståelser kunne ryddes av veien før de oppnår skadelige dimensjoner.
Hersketeknikker er etter hvert blitt et begrep som ofte benyttes. Når man utsettes for denne uretten er det vanskelig å forstå hvordan man skal forholde seg til problemet. Et mer brutaliserende arbeidsliv og et økt fokus på status og karriere har nok dessverre forverret jobbkulturen i enkelte bransjer. Hva bør vi vite om disse teknikkene?
- Hersketeknikker brukes ofte bevisst. Noen ganger kan de være en del av kulturen for eksempel på en arbeidsplass.
- Det handler om både språk og kroppsspråk.
- De som bruker teknikkene spiller ofte på andres svakheter etter avmaktsposisjon.
- Ofte brukes idèdreping som en måte å gi andre en følelse av mindreverd.
- Hersketeknikkene har den egenskap at de gjør deg nervøs og usikker.
- Mobbere bruker ofte hersketeknikker.
Det beste og mest virkningsfulle våpenet mot hersketeknikker og mobbing er en åpen og ærlig kommunikasjon. Ved å snakke direkte til hverandre vil usannheter, halvsannheter og misforståelser kunne ryddes av veien før de oppnår skadelige dimensjoner.
Gode grunner til å ta livet med ro når barna er små
Forfatter: Margrethe Oleivsgard Stenslund
DET ER I DAG BARNA ER SMÅ
Det er i dag barna er små,
akkurat her og nå.
Ikke i morgen, ikke i kveld,
men ofte når du er sliten selv.
De trenger deg hele tiden,
det kan du tenke på siden;
at du har gjort alt du kunne,
for at barna skulle bli glade og sunne.
BARNEHÅND
Vi fikk en barnehånd å holde i,
men våren gikk så fort forbi.
Sommer’n kom og lekte med oss
selv om vi ofte måtte slåss.
Høsten var der for full musikk
og vi mistet nå alt overblikk.
Plutselig var vinter’n her
og vi satt igjen som frosne bær.
MAMMA
Du kan være sinna som en okse,
men du vil aldri jukse.
Jeg kan stole trygt på deg
at du alltid hjelper meg,
når jeg føler meg liten
selv om du er veldig sliten.
Mamma er den beste jeg kjenner
du er faktisk bedre enn menner!
DET ER I DAG BARNA ER SMÅ
Det er i dag barna er små,
akkurat her og nå.
Ikke i morgen, ikke i kveld,
men ofte når du er sliten selv.
De trenger deg hele tiden,
det kan du tenke på siden;
at du har gjort alt du kunne,
for at barna skulle bli glade og sunne.
BARNEHÅND
Vi fikk en barnehånd å holde i,
men våren gikk så fort forbi.
Sommer’n kom og lekte med oss
selv om vi ofte måtte slåss.
Høsten var der for full musikk
og vi mistet nå alt overblikk.
Plutselig var vinter’n her
og vi satt igjen som frosne bær.
MAMMA
Du kan være sinna som en okse,
men du vil aldri jukse.
Jeg kan stole trygt på deg
at du alltid hjelper meg,
når jeg føler meg liten
selv om du er veldig sliten.
Mamma er den beste jeg kjenner
du er faktisk bedre enn menner!
Nytt i Norge: Virtuell Assistent
Ellen er den første i Norge som hopper på en virtuell bølge som har flommet over andre deler verden en lang periode. Spesielt i USA er bruken av Virtual Assistants meget populært. Som en Vituell Assistent kan du jobbe med firmaer hvor som helst i den store verden hjemme i din stue. For Ellen var dette en ide hun våget å satse på.
"Jeg ble mer kreativ etter jeg ble mamma." I flere år hadde hun jobbet som sekretær, nå ønsket hun å starte for seg selv. Løsningen ble Virtuell Assistent. ”Jeg ønsket å jobbe hjemmefra og søkte på google etter muligheter knyttet til ulike ”jobb-hjemmefra” konsepter. ”Virtual Assistant” er vanlig i mange andre land, men det fantes ikke et norsk alternativ. Jeg fikk da en idè om å starte dette selv.
Jenta fra Nord
Som 20-åring bodde Ellen på Andenes, tuppen på Andøya, med hav på alle kanter. Det var et nydelig og forblåst sted, men denne jenta hadde drømmer om å reise sørover til det pulserende bylivet i Oslo. Etter noen år møtte hun mannen sin via en studievenninne fra Blindern, og en ny tid startet. Som 28-åring fikk hun sitt første barn, Aurora, som ble født på Ullevål i 2004. Marius kom 17 måneder etterpå.
Et nytt svangerskap - en ny mulighet
Et svangerskap kan være starten på noe nytt. At hun er gravid med sitt 3. barn hindrer ikke Ellen å virkeliggjøre sin drøm. Hun styrer sin egen hverdag, og firmaet bygges sakte, men sikkert opp. Hun bor på Nesodden sammen med mannen og de to barna. De har både venner og familie i nærheten og trives som plommen i egget. ”På Nesodden bor jeg i nærheten av naturen, men har likevel kort vei til byen. Det passer jo helt perfekt!”
Ellen ble gravid for første gang da hun fortsatt var student. Hun har alltid vært litt rotløs. ”Jeg har vært innom kantiner, trygdekontor, reklamebyrå og sist var det Kunnskapsdepartementet. Enten har jeg vært kokk og servitør eller sentralbord, sekretær og saksbehandler. I utgangspunktet har jeg vel egentlig aldri funnet min plass. Etter at jeg fikk barn har også behovet for ro og tid til familien i større grad meldt seg.”
Da gründeren våknet til live!
Da hun ble gravid og fødte Aurora begynte tanken å svirre om å starte for seg selv. Hun hadde oppdaget scrapbooking, og var blitt helt hekta. Dette var relativt nytt i Norge og hun hadde noen planer som hun testet ut hos næringsetaten i Oslo, gikk på etablerkurs og gjorde alle forberedelser. Plutselig sviktet motet. ”Det finansielle aspektet var ikke helt klart og satsingen ville bli dyr. Jeg var dessuten blitt gravid igjen og følte at prosjektet ble for stort for vår lille familie. Så vi la de planene på is, men tanken om å jobbe selvstendig og skape mitt eget hadde slått rot,” sier småbarnsmoren engasjert. Hun har siden vært på utkikk etter gode ideer som var forenelig med et familieliv, sine kunnskaper og ikke minst egenskaper.
Påsken 2009 kom hun plutselig over mange virtuelle assistenter på amerikanske internettsider. Dette var noe helt nytt for henne og ideen om å starte en norsk versjon begynte å spire. ”Jeg luftet tanken for mannen min på en av våre søndagsturer, og han tente på ideen med en gang. Med hans støtte i ryggen, turde jeg å satse. Jeg startet Virtual Assistant i august 09. Fremtiden ser veldig spennende ut fordi konseptet, å jobbe med en Virtual Assistant er en ny måte å tenke jobb på.”
Nytt og ukjent
Ellen opplever at Virtuell Assistent er en ganske fremmed tanke for mange ledere. Det har vært vanlig å outsource en del tjenester, som for eksempel regnskap, men sekretær og sentralbordfunksjoner er det ikke mange som ønsker å outsource. Likevel tror Ellen dette bare handler om at selve tankegangen må modnes. Det er jo noe helt nytt, men likevel ikke umulig å få til. ”Mange firmaer har flere avdelinger og sentralbordet vil da fysisk være langt unna enkelte av avdelingene. I praksis fungerer jo dette allerede, men forskjellen er at en person gjør dette hjemme hos seg.
Hun påpeker også fordelene ved å bruke en Virtuell Assistent
”Du står helt fritt til å velge hvor lenge av gangen du ønsker å bruke en fjern-assistent. Det kan være ett oppdrag på noen timer eller den kan fylle en hel stilling. Bedrifter slipper å betale for kostnader knyttet til det å ha noen ansatt som kontorplass, strøm, pc, sykepenger og vikarer. Man slipper arbeidsgiveravgift og man trenger ikke hyre assistenten igjen om man ikke er fornøyd med resultatet. Dessuten jobber de fleste fjern-assistenter med en ”tidtaker” slik at man hele tiden vet hvor mye tid man har brukt på diverse oppdrag. Og dette kan være fint for bedriften å kunne få en kopi av ved fakturering.”
Ellens personlige mål for fremtiden er å finne den riktige balansen mellom jobb og familieliv tidsmessig. At det ene ikke går på bekostning av det andre. Bedriftsmessig fremtidig mål er å kunne administrere oppdrag mellom bedrifter og fjern-assistenter. Hun arbeider for tiden med å planlegge dette. Hun trives godt som selvstendig næringsdrivende, siden hun stresser mindre i hverdagen. Å levere barn i barnehage kan være et stressmoment i seg selv, og hun trives bedre når hun kan dra hjem til arbeidet sitt i rolige omgivelser. Hun opplever det som en lettelse å administrere tiden sin selv. Hun er sin egen sjef og elsker det.
Noen utfordringer
Noen ganger kan det være litt vanskelig å strukturere seg. Det er lett å finne på andre ting, ofte huslige sysler, når man har hjemmekontor. ”Jeg tror jeg brukte en hel måned bare på å finne en måte å strukturere meg på.”
I tillegg savner hun kollegaer. Derfor er nettverk veldig viktig. Hun er opptatt av å komme seg ut av huset hver dag. Få litt dagslys og frisk luft. ”Siden jeg er veldig sosial av meg, trenger jeg å treffe folk litt ofte. Derfor har jeg satt meg som mål å treffe venner eller bekjente minst en kveld i uka. Om det er jobb eller ikke.”
Hun oppfordrer alle som har en drøm om å satse på den. Sjekk med kommunen eller fylkeskommunen om de kjører kurs i etablering, søk på nett for informasjon. Få hjelp til å lage en god forretningsplan og ut i fra den vil du kunne se om ideen din er liv laga. ”Jeg har selv erfart og hørt fra andre gründere at nesten det viktigste du skal gjøre om du vil og skal starte opp for deg selv er å skrive ned navnene på alle du kjenner, hvem som er ditt nettverk. Så skal du studere denne listen og finne ut av hvem det er som stjeler energi hos deg og hvem som fyller deg med energi. Da vet du hvem du skal tilbringe tid sammen med.”
Hun lytter til magefølelsen sin og har god erfaring med dette. Mange av drømmene hun har hatt, har hun klart å realisere. Hun påpeker at hun trenger en god porsjon optimisme, kreativitet, men også realisme.
Fakta om Virtual Assistant
En Virtual Assistant, eller en fjern-assistent som vi kan kalle det på norsk, skal være en personlig administrativ støtte til oppdragsgiveren, som oftest bedrifter. Oppgavene en Virtual Assistant gjør, kommer an på kvalifikasjonene de har. De aller fleste har bakgrunn fra administrasjon og kjenner til bedrifters måte å jobbe på, bruke sekretærer og være en support til ledere. Flere har i tillegg spesialiserte kunnskaper som webdesign, regnskap, markedsføring og lignende. En Virtual Assistant jobber som oftest hjemmefra og bruker bare internett, telefon og faks når man kommuniserer med kundene sine.
Ofte er det små og mellomstore bedrifter som benytter seg av Virtual Assistants, men også ledere og mellomledere i større bedrifter benytter seg av denne tjenesten. De jobber på oppdragsbasis og da slipper bedrifter en del kostnader knyttet til det å ha en person ansatt. Man kan også benytte en fjern-assistent i perioder der det er mye trykk på kontoret under kampanjer for eksempel.
Det er viktig å skille mellom en Virtual Assistant og en enkel sekretær. En Virtual Assistant skal hovedsaklige inneha en kontor-støtte-funksjon for administrasjonen. Assistenten jobber tett med ledelsen og skal kunne bistå ved nesten alle oppgaver som kommer inn administrativt. Noen ganger er det rene sekretæroppgaver man utfører, men man skal være allsidig og bedriften/personen skal føle seg ivaretatt og få tilbake den informasjonen han eller hun søker. Dette krever at en virtual assistant blir godt kjent med oppdragsgiveren og at man inngår en kontrakt som begge parter er enige om. Både pris, innhold i arbeidet og tidsperiode bør være avklart i kontrakten.
"Jeg ble mer kreativ etter jeg ble mamma." I flere år hadde hun jobbet som sekretær, nå ønsket hun å starte for seg selv. Løsningen ble Virtuell Assistent. ”Jeg ønsket å jobbe hjemmefra og søkte på google etter muligheter knyttet til ulike ”jobb-hjemmefra” konsepter. ”Virtual Assistant” er vanlig i mange andre land, men det fantes ikke et norsk alternativ. Jeg fikk da en idè om å starte dette selv.
Jenta fra Nord
Som 20-åring bodde Ellen på Andenes, tuppen på Andøya, med hav på alle kanter. Det var et nydelig og forblåst sted, men denne jenta hadde drømmer om å reise sørover til det pulserende bylivet i Oslo. Etter noen år møtte hun mannen sin via en studievenninne fra Blindern, og en ny tid startet. Som 28-åring fikk hun sitt første barn, Aurora, som ble født på Ullevål i 2004. Marius kom 17 måneder etterpå.
Et nytt svangerskap - en ny mulighet
Et svangerskap kan være starten på noe nytt. At hun er gravid med sitt 3. barn hindrer ikke Ellen å virkeliggjøre sin drøm. Hun styrer sin egen hverdag, og firmaet bygges sakte, men sikkert opp. Hun bor på Nesodden sammen med mannen og de to barna. De har både venner og familie i nærheten og trives som plommen i egget. ”På Nesodden bor jeg i nærheten av naturen, men har likevel kort vei til byen. Det passer jo helt perfekt!”
Ellen ble gravid for første gang da hun fortsatt var student. Hun har alltid vært litt rotløs. ”Jeg har vært innom kantiner, trygdekontor, reklamebyrå og sist var det Kunnskapsdepartementet. Enten har jeg vært kokk og servitør eller sentralbord, sekretær og saksbehandler. I utgangspunktet har jeg vel egentlig aldri funnet min plass. Etter at jeg fikk barn har også behovet for ro og tid til familien i større grad meldt seg.”
Da gründeren våknet til live!
Da hun ble gravid og fødte Aurora begynte tanken å svirre om å starte for seg selv. Hun hadde oppdaget scrapbooking, og var blitt helt hekta. Dette var relativt nytt i Norge og hun hadde noen planer som hun testet ut hos næringsetaten i Oslo, gikk på etablerkurs og gjorde alle forberedelser. Plutselig sviktet motet. ”Det finansielle aspektet var ikke helt klart og satsingen ville bli dyr. Jeg var dessuten blitt gravid igjen og følte at prosjektet ble for stort for vår lille familie. Så vi la de planene på is, men tanken om å jobbe selvstendig og skape mitt eget hadde slått rot,” sier småbarnsmoren engasjert. Hun har siden vært på utkikk etter gode ideer som var forenelig med et familieliv, sine kunnskaper og ikke minst egenskaper.
Påsken 2009 kom hun plutselig over mange virtuelle assistenter på amerikanske internettsider. Dette var noe helt nytt for henne og ideen om å starte en norsk versjon begynte å spire. ”Jeg luftet tanken for mannen min på en av våre søndagsturer, og han tente på ideen med en gang. Med hans støtte i ryggen, turde jeg å satse. Jeg startet Virtual Assistant i august 09. Fremtiden ser veldig spennende ut fordi konseptet, å jobbe med en Virtual Assistant er en ny måte å tenke jobb på.”
Nytt og ukjent
Ellen opplever at Virtuell Assistent er en ganske fremmed tanke for mange ledere. Det har vært vanlig å outsource en del tjenester, som for eksempel regnskap, men sekretær og sentralbordfunksjoner er det ikke mange som ønsker å outsource. Likevel tror Ellen dette bare handler om at selve tankegangen må modnes. Det er jo noe helt nytt, men likevel ikke umulig å få til. ”Mange firmaer har flere avdelinger og sentralbordet vil da fysisk være langt unna enkelte av avdelingene. I praksis fungerer jo dette allerede, men forskjellen er at en person gjør dette hjemme hos seg.
Hun påpeker også fordelene ved å bruke en Virtuell Assistent
”Du står helt fritt til å velge hvor lenge av gangen du ønsker å bruke en fjern-assistent. Det kan være ett oppdrag på noen timer eller den kan fylle en hel stilling. Bedrifter slipper å betale for kostnader knyttet til det å ha noen ansatt som kontorplass, strøm, pc, sykepenger og vikarer. Man slipper arbeidsgiveravgift og man trenger ikke hyre assistenten igjen om man ikke er fornøyd med resultatet. Dessuten jobber de fleste fjern-assistenter med en ”tidtaker” slik at man hele tiden vet hvor mye tid man har brukt på diverse oppdrag. Og dette kan være fint for bedriften å kunne få en kopi av ved fakturering.”
Ellens personlige mål for fremtiden er å finne den riktige balansen mellom jobb og familieliv tidsmessig. At det ene ikke går på bekostning av det andre. Bedriftsmessig fremtidig mål er å kunne administrere oppdrag mellom bedrifter og fjern-assistenter. Hun arbeider for tiden med å planlegge dette. Hun trives godt som selvstendig næringsdrivende, siden hun stresser mindre i hverdagen. Å levere barn i barnehage kan være et stressmoment i seg selv, og hun trives bedre når hun kan dra hjem til arbeidet sitt i rolige omgivelser. Hun opplever det som en lettelse å administrere tiden sin selv. Hun er sin egen sjef og elsker det.
Noen utfordringer
Noen ganger kan det være litt vanskelig å strukturere seg. Det er lett å finne på andre ting, ofte huslige sysler, når man har hjemmekontor. ”Jeg tror jeg brukte en hel måned bare på å finne en måte å strukturere meg på.”
I tillegg savner hun kollegaer. Derfor er nettverk veldig viktig. Hun er opptatt av å komme seg ut av huset hver dag. Få litt dagslys og frisk luft. ”Siden jeg er veldig sosial av meg, trenger jeg å treffe folk litt ofte. Derfor har jeg satt meg som mål å treffe venner eller bekjente minst en kveld i uka. Om det er jobb eller ikke.”
Hun oppfordrer alle som har en drøm om å satse på den. Sjekk med kommunen eller fylkeskommunen om de kjører kurs i etablering, søk på nett for informasjon. Få hjelp til å lage en god forretningsplan og ut i fra den vil du kunne se om ideen din er liv laga. ”Jeg har selv erfart og hørt fra andre gründere at nesten det viktigste du skal gjøre om du vil og skal starte opp for deg selv er å skrive ned navnene på alle du kjenner, hvem som er ditt nettverk. Så skal du studere denne listen og finne ut av hvem det er som stjeler energi hos deg og hvem som fyller deg med energi. Da vet du hvem du skal tilbringe tid sammen med.”
Hun lytter til magefølelsen sin og har god erfaring med dette. Mange av drømmene hun har hatt, har hun klart å realisere. Hun påpeker at hun trenger en god porsjon optimisme, kreativitet, men også realisme.
Fakta om Virtual Assistant
En Virtual Assistant, eller en fjern-assistent som vi kan kalle det på norsk, skal være en personlig administrativ støtte til oppdragsgiveren, som oftest bedrifter. Oppgavene en Virtual Assistant gjør, kommer an på kvalifikasjonene de har. De aller fleste har bakgrunn fra administrasjon og kjenner til bedrifters måte å jobbe på, bruke sekretærer og være en support til ledere. Flere har i tillegg spesialiserte kunnskaper som webdesign, regnskap, markedsføring og lignende. En Virtual Assistant jobber som oftest hjemmefra og bruker bare internett, telefon og faks når man kommuniserer med kundene sine.
Ofte er det små og mellomstore bedrifter som benytter seg av Virtual Assistants, men også ledere og mellomledere i større bedrifter benytter seg av denne tjenesten. De jobber på oppdragsbasis og da slipper bedrifter en del kostnader knyttet til det å ha en person ansatt. Man kan også benytte en fjern-assistent i perioder der det er mye trykk på kontoret under kampanjer for eksempel.
Det er viktig å skille mellom en Virtual Assistant og en enkel sekretær. En Virtual Assistant skal hovedsaklige inneha en kontor-støtte-funksjon for administrasjonen. Assistenten jobber tett med ledelsen og skal kunne bistå ved nesten alle oppgaver som kommer inn administrativt. Noen ganger er det rene sekretæroppgaver man utfører, men man skal være allsidig og bedriften/personen skal føle seg ivaretatt og få tilbake den informasjonen han eller hun søker. Dette krever at en virtual assistant blir godt kjent med oppdragsgiveren og at man inngår en kontrakt som begge parter er enige om. Både pris, innhold i arbeidet og tidsperiode bør være avklart i kontrakten.
Visdomsord fra Moder Theresa
“If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motives;
Be kind anyway.
If you are successful, you will win some false friends and some true enemies;
Succeed anyway.
If you are honest and frank, people may cheat you;
Be honest and frank anyway.
What you spend years building, someone could destroy overnight;
Build anyway.
If you find serenity and happiness, they may be jealous;
Be happy anyway.
The good you do today, people will often forget tomorrow;
Do good anyway.
Give the world the best you have, and it may never be enough;
Give the world the best you've got anyway.”
Be kind anyway.
If you are successful, you will win some false friends and some true enemies;
Succeed anyway.
If you are honest and frank, people may cheat you;
Be honest and frank anyway.
What you spend years building, someone could destroy overnight;
Build anyway.
If you find serenity and happiness, they may be jealous;
Be happy anyway.
The good you do today, people will often forget tomorrow;
Do good anyway.
Give the world the best you have, and it may never be enough;
Give the world the best you've got anyway.”
En homemaker blir født
Forfatter: Hanne R
Det skjedde i fjor høst. Telefonen ringte. Det var midt i middagen, men av en eller annen grunn tok jeg den likevel. Det var drømmejobben, den var ledig. Og ikke nok med det; de ville ha meg! Alt var perfekt – arbeidstider, lønn, sted. Utfordrende oppgaver, jeg kjente det krible i kroppen. Yes!
Det skjedde i fjor høst. Telefonen ringte. Det var midt i middagen, men av en eller annen grunn tok jeg den likevel. Det var drømmejobben, den var ledig. Og ikke nok med det; de ville ha meg! Alt var perfekt – arbeidstider, lønn, sted. Utfordrende oppgaver, jeg kjente det krible i kroppen. Yes!
Det var bare ett skår i gleden, en liten grunn til at jeg nølte, at jeg måtte tenke på det, at jeg ikke skrålte JAAA! så det ljomet i telefonrøret.
Den lille grunnen lå på magen på kjøkkengolvet. Han var nesten skallet, hadde store blå øyne og to tenner i munnen sin. Han var seks måneder gammel, med verdens deiligste lubne armer og myke fjon på hodet sitt.
Jeg hadde tenkt på det lenge: Å ta ekstra ulønnet permisjon når tiden med foreldrepenger var over. Minst ett år. Kanskje to. Eller flere. Jeg hadde nesten bestemt meg. Men nå – nå vaklet jeg kraftig. Jeg hadde lyst på den jobben. Skikkelig.
Jeg tenkte.
Diskuterte med mannen min.
Veide for og i mot. Igjen og igjen. Ord.
Så gikk jeg over på tall. Jeg begynte å telle. Telle år. Eldstejenta mi går i tredje klasse. Hun er fortsatt liten, men stor på så mange måter. Hun trenger meg fortsatt, men ikke på samme måte som før. Det er det de to yngste som gjør. Noen få år til…
Det er 38 år til jeg når pensjonsalderen. 38 år! Det er ganske lenge. Barna mine er små bare nå. Bare noen ganske få år. Den tiden kommer aldri tilbake.
I det vissheten om dette virkelig sank inn i meg, var en homemaker født. Jeg takket nei, jeg velger å være hjemme på fulltid. Jeg skal skrive, og jeg skal være sammen med barna mine. Jeg har mange prosjekter jeg ønsker å fullføre i denne tiden. Jeg føler meg privilegert og glad!
Kanskje kommer ikke den samme jobbsjansen til å by seg igjen. Vel, det går flere tog. Kanskje ikke til samme destinasjon, men det finnes flere andre spennende reisemål. Det kommer flere tog. Jeg trenger ikke å kaste meg på dette. Jeg har tid og råd til å vente, nyte livet på perrongen, en stund til. Kanskje skaffer jeg meg mitt eget lokomotiv jeg kan tøffe rundt med. Hvem vet.
Jeg bruker ordet homemaker av en grunn. Det er et nydelig ord. Home-maker, en person som lager et hjem. Er ikke det en stor og spennende oppgave, så vet ikke jeg. Google oversetter det til husmor. Jeg skal ikke være husmor.
Dette må ikke sees på som et angrep på mammaer som velger å begynne å jobbe tidlig. Noen må, andre ønsker det selv. Mitt eldste barn begynte i barnehagen før hun fylte ett år. Hun kunne verken snakke eller gå. Ingenting tyder på at hun har tatt skade av det på noen som helst måte. Mitt nesteldste barn ventet litt lengre, men begynte før han fylte to. Det gikk for øvrig utmerket på alle måter.
Det finnes bare én fasit. Det er at enhver familie må finne sin fasit, det vil si hva som er riktig for den. Jeg har funnet min.
Flinke piker
Vi må hele tiden prestere og være flinke. På barneskolen skal vi være flinke og ta oss sammen hvis noen erter oss. I tenårene skal vi være pene, populære, flinke, følge moten og vise at vi er lykkelige. Kravene fortsetter i voksen alder. Vi skal få til jobb, barn, flott bolig, vellykket ekteskap, trene på Elexia 3-4 ganger ukentlig og gjerne ha et aktivt sosialt liv.
Er vi egentlig så flinke?
”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?
Hvem er jeg?
Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.
Et puslespill.
Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.
Vær glad i deg selv!
Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!
Er vi egentlig så flinke?
”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?
Hvem er jeg?
Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.
Et puslespill.
Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.
Vær glad i deg selv!
Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!
Selvstendig næringsdrivende hjemmemamma
Forfatter: Ingrid Jeanette Flåterud, gründer av Mammabutikken
Det kan være utfordrende å jobbe hjemmefra samtidig som man har full omsorg for sine barn hele dagen. Mange av oss er vant til å se for seg en arbeidsdag som går fra 8 om morgenen til 16 om ettermiddagen, med en halvtimes lunch fra halv ett til ett, og nå oppdager vi plutselig at vi er i en verden hvor alt er uforutsigbart, spontant og usammenhengende.
De tider hvor du hadde en pen bunke på pulten din med papirer og oppgaver du kunne gå systematisk gjennom er over. Nå må alt stikkes innimellom bleieskift, nesetørking, hjulene på bussen og kjøttkaker, og ungene dine må ivaretas samtidig som du gjør det du hadde tenkt du skulle gjøre. Her har du noen tips til hvordan du kan gjøre begge deler!
Elsk din laptop
En laptop er rett og slett uunnværlig dersom du har nettbutikk, skriver mye i jobben eller trenger å kommunisere med leverandører, kunder, klienter eller andre. Om du har en sånn en, og i tillegg har trådløst nettverk eller mobilt bredbånd, kan du multitaske til tusen. Trenger ungene å se deg for å sovne trygt? Liker de å leke ute på egenhånd? Ta med deg laptopen dit ungene er, så kan de få uforstyrret frilek eller se og høre at du er der helt til de har sovnet trygt. Og du har fått gjort andre ting samtidig som du har gitt dem akkurat det de trenger.
Du blir også mer fleksibel om du har en laptop. Dette betyr at du ikke trenger å stenge nettbutikken eller være utilgjengelig for klienter eller kunder, selv om du går i feriemodus og trapper ned aktiviteten til et minimum. Det er ikke meningen at du skal jobbe deg gjennom familieturen, men det kan være greit å være i stand til å sjekke ordrestatus, moderere kommentarer i bloggen eller andre ting du ikke bruker allverdens av tid på, men likevel behøver å gjøre.
Verdifull familie
Det er viktig at ungene dine treffer andre mennesker fra tid til annen, spesielt om du er hjemmemamma. Besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og så videre kan derfor godt låne ungene dine litt fra tid til annen, og du kan til og med bli med dem på besøk om du har laptopen med deg. Så kan de gjøre morsomme ting med andre mennesker og styrke bånd til familien mens du får gjort unna litt arbeid.
Arbeid er morsomt
Ungene kan gjerne være med deg på jobb også, litt ettersom hvor gamle de er og hva de liker å holde på med. Hva med å gi dem sitt eget syskrin eller tegnesaker, sånn at dere faktisk kan jobbe sammen? Om ungene dine er litt større, så kan de gjerne få konkrete oppgaver som kanskje til og med resulterer i en lommepengebelønning, og det kan være artig å hjelpe mamma med å sette på klistremerker og poste brev og varer selv!
Du kan også utstyre dem med sin egen pult inne på kontoret ditt, og fylle den med spennede formingsmateriell og ufarlige voksesaker – og så kan de leke så mye de vil! Dette gir dem ikke bare fornøyelse her og nå, men det bygger også opp en forventning om at arbeid er morsomt. Hvilket utgangspunkt for lekselesing!
Planlegging er gull verdt
Det verste som kan skje, er at ungene skal hate at du jobber hjemmefra. Derfor er det veldig viktig at du har dem i fokus og sørger for at du husker løfter, avtaler, bursdager og så videre. En kalender er derfor et av dine viktigste redskap, og sørg for at ungene dine får en stor del av plassen i den. Det de mener er viktig, bør være prioritering nummer 1 for deg også. Om du har mye å gjøre på jobben, må du også legge inn noen ”bobler” bare for ungene dine. Da er du bare mamma, og bare deres – og ingen får lov til å forstyrre det. Sannsynligvis er du hjemmeværende mest for ungenes skyld, ikke sant? Ikke gå så opp i jobben at du glemmer dem.
Kundene dine kan håndtere sannheten
Ofte velger hjemmemammaer å jobbe med direkte barnerelaterte saker, og derfor er det også rimelig å anta at kundene vil forstå det om du skriver ungene dine inn i betingelsene. Faktisk vil mange se på det som en styrke, noe som gir deg ytterligere troverdighet og seriøsitet. Om du for eksempel driver en nettbutikk, kan du gjerne skrive at du jobber hjemmefra med små barn tilstede, og at mail vil være å foretrekke fremfor telefon fordi dette tillater mye mer fleksibilitet. Det samme kan du gjøre med telefonsvareren. Forklar dem at du har varierende arbeidstider, og de fleste vil forstå og respektere dette. I foreldrebransjen er det faktisk et stort pluss i margen at du setter ungene først.
Finn en dagsrytme
En dagsrytme gir deg både en slags oversikt over hva du bør gjøre når, men enda viktigere er det at den gir ungene dine en viss stabilitet og ramme rundt hverdagen sin. Når mamma gjør det samme i omtrent samme rekkefølge hver dag, vil de snart skjønne når du er tilgjengelig for lek og når du trenger litt mer arbeidsro. Dette forebygger ganske mye masing (som gjerne oppstår når de er litt usikre på hvor de har deg og hva som skal skje nå) og konflikter som kommer som en direkte konsekvens av dette. Men det er selvfølgelig viktig å være fleksibel også. Du kan ikke be ungen din vente med å blø neseblod til klokka sier pause for deg, og det hender jo også at avtaler og nødvendigheter vil bryte opp i rytmen din.
Deleger husarbeidet
Jeg er lei for å si det, men sjansen for at du klarer å være supermamma og håndtere både barn, jobb og husarbeid samtidig uten å brenne deg ut, er ikke så stor. Men du kan multitaske! Unger elsker som regel å få være med på ting, og selv om det kanskje ikke går like fort som før, så er husarbeid noe som kan være en kjempemorsom aktivitet dere deler sammen. På sikt betyr jo dette også at du har gitt dem kunnskap og mulighet til å utføre slike ting på egenhånd med mindre og mindre hjelp fra deg, noe både du og deres fremtidige partnere vil være deg evig takknemlig for.
Det kan også være at du er så heldig at dine barns far forstår at du må gjøre prioritere andre ting enn blanke vinduer akkurat nå, og han er helt sikkert i stand til å sette på en oppvaskmaskin også. Om han ikke trer inn i husfarrollen helt naturlig og av seg selv fordi han selv ser behovet, så kan det være verdt forsøket å snakke med ham om det. Kommunikasjon er viktig, og ingen av dere er tankelesere.
Tilpass deg
Men det viktigste er kanskje ikke hva du gjør med ungene dine. Det viktigste er hva du gjør med deg. De dagene hvor du kunne jobbe i ro og mak og krysse pent av etter hver linje på lista er antagelig over, og du er bare nødt til å tilpasse deg andre arbeidsforhold. Derfor må du justere både holdninger og forventninger til denne nye situasjonen. Du må være forberedt på å måtte forlate artikkelen du skriver på midt i en setning fordi datteren din ikke ville sove alene likevel, og du må lære deg kunsten å gå inn og ut av jobben uten å måtte bruke så mye tid på å omstille deg fra det ene til det andre.
Det er slitsomt. Det er krevende.
Men det vil antagelig være verdt det likevel den dagen du kan konstatere at du har klart å bygge deg opp din egen inntekt, samtidig som du oppdro ungene dine på den måten du ønsket å oppdra dem på.
Idealistisk mamma
Kreativmamma ønsker å skape rom for ulike tanker og meninger om hva som skal skape trygge oppvekstvilkår for barn. Å bære frem et barn eller adoptere det, få et barn, se det vokse og oppdra det gjør noe med deg som menneske. Kan morsrollen bidra til å skape en ny idealisme blant kvinner?
En generasjon egoister. Skribenten Miriam Larsen etterlyser idealisme i dagens generasjon unge voksne. Vi er alle blitt en gjeng med selvopptatte egoister og hun er lei megmegmeg. En bekjent tok bussen for å besøke sine foreldre. Der møtte han en kvinne han ikke hadde sett på 10 år. Bussreisen varte i tre kvarter og i ettertid var han skuffet over at samtalen stort sett dreide seg om det obligatoriske ”hvadriverdumed?” temaet. Da han senere ble konfrontert med det samme spørsmålet av kamerater han møtte på et utested, svarte han demonstrativt: ”jeg tømmer dassen på hytta!” For det var nettopp det han ønsket å snakke om – familiehytta på fjellet, og ikke nødvendigvis mastergraden han tok i Australia eller stillingen som produktutvikler i et kjent konsern.
Sankermentaliteten. Vår generasjon er en gjeng med sankere. Vi haster av gårde fra det ene prosjektet til det andre og glemmer at vi er en del av et fellesskap. Thomas Hylland Eriksen forsøker å gi en forklaring på dagens selvbedrag i Storeulvsyndromet. Forfatteren mener vi lever i paradiset. Vi kan spise det vi vil, høre på musikk når vi vil, drikke rent vann fra springen og slipper å frykte en totalitær stat. Levestandarden blant vanlige vesteuropeere er i dag høyere enn den var hos adelen for 150 år siden. Likevel er vi ikke fornøyde. Han mener grunnen ligger i strebermentaliteten, som ble til i et annet samfunn.
Norge har siden 2. Verdenskrig utviklet seg fra å være et av Europas fattigste land til å bli et av de rikeste. 50-tallet bar preg av gjenreisningen etter krigen og sparsommelighet var derfor viktig. Man jobbet mot et felles mål – velferdsstaten. Nå som velferdsstaten er et faktum har strebermentaliteten forflyttet seg til jeg-et og selvet. Skap deg selv, dyrk deg selv og vis at du er konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Opplevelser er viktig å få med seg, og helst skal man ”bli ferdig med alt” før man får barn. Mennesket, som i utgangspunktet er skapt til samhandling med andre, har plutselig blitt en gjeng individualister.
En mer diplomatisk generasjon. Etter ungdomsopprøret i 1968 vokste det frem en fellesskapsbevegelse som preget 70-årene. Massemønstringer, appelltaler og demonstrasjonstog var hverdagskost, samtidig som man ikke tolererte diskusjoner innad i grupperingene. Vi er en generasjon som i større grad kan plukke og velge ulike verdier, og det har etter min mening gjort oss mer diplomatiske. Grunnet den raske utviklingen innen IT-teknologi kommuniserer vi jevnlig med mennesker fra andre kulturer og vi er bereiste. Dette har skapt en større åpenhet for annerledes tenkende og har dessuten gjort oss mer tilpasningsdyktige. Det er den positive siden ved vår generasjon og kan snu egoisme til idealisme.
En suveren mulighet. Vi sitter alle inne med evner til å skape et bedre samfunn og en bedre verden. Miriam Larsen etterlyser idealismen som fantes i våre foreldre, som var unge på 70-tallet, men gjør man nødvendigvis noe for samfunnet bare fordi man går i demonstrasjonstog? En kan like gjerne bli med som følge av massesuggesjon – fordi ”alle andre gjør det.” Jeg vil derfor gå tilbake til våre besteforeldre. Idealistene som bygde velferdsstaten vi nyter så godt av i dag. Grunnlaget som ga 70-tallsfeministene muligheten til å kjempe frem økonomiske støtteordninger for enslige mødre, slik at de kunne stå på egne ben.
Felleskap og ansvarlighet. Dersom vi som samfunn skal gjenreise fellesskapsfølelsen, kreves tanken om ens egen ansvarlighet. Ved å se på oss selv som ansvarlige borgere og at dette innebærer visse forpliktelser, kan vi etter min mening skape et bedre samfunn. Dette gjelder alle, uansett livssituasjon, sosiale status, yrke og kjønn. Hvis man for eksempel jobber som modell, innbærer det et ansvar om å kommunisere et budskap til dagens tenåringsjenter at kroppsfiksering er en uting. En administrerende direktør i et større selskap, må sørge for at forholdene på arbeidsplassen er bra og at produktene produseres under etiske forhold.
Usmakelig forbrukskultur. Vi lever i en tid der forbruk og materialisme er sentrale verdier. Unge mennesker tar opp forbrukslån for å finansiere nye møbler. Forbrukerkulturen rammer ikke bare de som ikke klarer å delta i kjøpefesten, den utarmer også jordens naturressurser. Ved å planlegge kjøpene litt bedre og kjøpe produkter som skal vare kan vi få ned bruk og kast mentaliteten. Vi kan også etterspørre økologisk og rettferdig produserte varer i butikkene. På denne måten produseres færre produkter og dessuten under etiske forhold. Det burde være en plikt å ta vare på vårt felles hjem, Jorden, og alle naturressursene vi er så heldige å ta del i. Det er også viktig at vi fokuserer på de kommende generasjoner som skal overta etter oss.
Idealistisk mammagründer. Vi ønsker også å oppfordre alle våre potensielle og etablerte Mammagründere til å være etisk bevisste, slik at vi alle tar et ansvar for lokalsamfunnet, landet vårt, det globale fellesskap og for miljøet.
I kreativmamma ønsker vi å synliggjøre kvinnen som mor og karrierekvinne på en annerledes måte enn det som er dominerende i dagens medier. Kvinnen som omsorgsperson og som mor blir i liten grad verdsatt, og det mener vi er feil. Å være mor er en kompetanse i seg selv, og kan føre til en positiv utvikling på andre områder. Vi oppfordrer derfor mammaer til å la seg inspirere av morsrollen til å bidra på samfunnsarenaen på en positiv måte.
Margrethe med hjertet i hånden
Margrethe hadde fått 3 barn og følte på mange måter at livet var begynt å bli hektisk. Hun bestemte seg derfor for å være hjemmeværende en liten periode. Hun forsøkte forskjellige ting – blant annet toving av ull. En dag kom ideen om akrylproduserte interiørartikler opp. De siste 3 årene har hun eksperimentert med å lage flere bruks – og pyntegjenstander. Mest populære er hjertene hennes.
Alltid gøy på jobb!
”Jeg har alltid drevet med noe kreativt, og har nok innerst inne hatt et ønske om å leve av det,” sier hun til Kreativmamma. Hun er bosatt på Fagerstrand sammen med mannen og de 3 guttene sine. Enhetsforetaket MOS-art har gitt henne bedre selvtillit og hun trives godt som kunstner. Produksjonen av hjertene er mer en livsstil enn en jobb. ”Det høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veldig gøy å jobbe med de ulike produktene. Jeg er like gira, enten det er på dagtid, kveldstid, ukedag eller helg.”
Originalt, flott og kreativt.
Produktene hun lager i tillegg til hjertene er vaser, boller, fat og små skulpturer. Hun laminerer ulike ting i akrylen. Det kan være sand, kvister, skjell, perler, garn og andre kreative ideer. I tillegg til å selge produktene privat og på markeder, selger hun dem også gjennom forhandlere. Drømmen er å utvide konseptet og selge produktene til større butikker rundt i Norge.
”Når man driver for seg selv går tankene og motivasjonen opp og ned – og det har det gjort for meg også”, sier hun. Til tider opplever hun arbeidet som vanskelig og tidkrevende. Motivasjonen kan gå opp og ned. Hun har selv ansvar for alt – produksjon, webdesign, markedsføring, økonomi og produksjon. Til tider er dette mye å holde orden på. ”Dette er hverdagen for mange næringsdrivende. Jeg har også mange fordeler som jeg velger å fokusere på.”
Venner og familie – viktige støttespillere.
Selv om mange trodde at dette en periode bare var en hobby, føler hun at familie og venner har oppmuntret henne. ”Innerst inne har jeg alltid selv hatt tro på dette. Selv om jeg til tider har følt meg frustrert og uten motivasjon, så føler jeg hver gang at dette bare er en fase som går over. Jeg må være disiplinert, men det gjør ikke så mye når dette er noe jeg brenner for.”
Jobben er nok mer stykkevis og delt enn for folk flest. Margrethe starter når guttene er levert på skolen. Da rydder hun unna kjøkkenbordet og starter arbeidet. I tillegg til utstyret som kreves for å lage hjertene, bruker hun også en gammel, utbrukt komfyr. Genial forretningsidè, spør du meg.
På kvelden tar hun mer det administrative arbeidet, som regnskap, kontakt med aktuelle samarbeidspartnere og annet. ”Jeg har vurdert å gå tilbake til kontorjobb, men vet at jeg kommer til å bli veldig lei etter de første 14 dagene, ikke minst at noen skal bestemme at jeg skal begynne kl. 08.00. Dette slipper jeg nå og har forklart guttene og mannen min at jeg faktisk er på jobb her på kjøkkenet.”
Spennende fremtidsplaner.
Motivasjonen fremover er at produktene hennes faktisk gir henne en del inntekter. ”Noen tror fortsatt at dette er en hobby, men da sier jeg klart ifra at det er firmaet mitt. Jeg må innrømme at jeg er stolt over å ha skapt noe nytt og unikt, som jeg ikke har sett andre steder. Jeg tror at alt går bra – så lenge man har tro på seg selv og sin idè. Det er vel det beste rådet jeg kan gi til andre mammagründere.”
Alltid gøy på jobb!
”Jeg har alltid drevet med noe kreativt, og har nok innerst inne hatt et ønske om å leve av det,” sier hun til Kreativmamma. Hun er bosatt på Fagerstrand sammen med mannen og de 3 guttene sine. Enhetsforetaket MOS-art har gitt henne bedre selvtillit og hun trives godt som kunstner. Produksjonen av hjertene er mer en livsstil enn en jobb. ”Det høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veldig gøy å jobbe med de ulike produktene. Jeg er like gira, enten det er på dagtid, kveldstid, ukedag eller helg.”
Originalt, flott og kreativt.
Produktene hun lager i tillegg til hjertene er vaser, boller, fat og små skulpturer. Hun laminerer ulike ting i akrylen. Det kan være sand, kvister, skjell, perler, garn og andre kreative ideer. I tillegg til å selge produktene privat og på markeder, selger hun dem også gjennom forhandlere. Drømmen er å utvide konseptet og selge produktene til større butikker rundt i Norge.
”Når man driver for seg selv går tankene og motivasjonen opp og ned – og det har det gjort for meg også”, sier hun. Til tider opplever hun arbeidet som vanskelig og tidkrevende. Motivasjonen kan gå opp og ned. Hun har selv ansvar for alt – produksjon, webdesign, markedsføring, økonomi og produksjon. Til tider er dette mye å holde orden på. ”Dette er hverdagen for mange næringsdrivende. Jeg har også mange fordeler som jeg velger å fokusere på.”
Venner og familie – viktige støttespillere.
Selv om mange trodde at dette en periode bare var en hobby, føler hun at familie og venner har oppmuntret henne. ”Innerst inne har jeg alltid selv hatt tro på dette. Selv om jeg til tider har følt meg frustrert og uten motivasjon, så føler jeg hver gang at dette bare er en fase som går over. Jeg må være disiplinert, men det gjør ikke så mye når dette er noe jeg brenner for.”
Jobben er nok mer stykkevis og delt enn for folk flest. Margrethe starter når guttene er levert på skolen. Da rydder hun unna kjøkkenbordet og starter arbeidet. I tillegg til utstyret som kreves for å lage hjertene, bruker hun også en gammel, utbrukt komfyr. Genial forretningsidè, spør du meg.
På kvelden tar hun mer det administrative arbeidet, som regnskap, kontakt med aktuelle samarbeidspartnere og annet. ”Jeg har vurdert å gå tilbake til kontorjobb, men vet at jeg kommer til å bli veldig lei etter de første 14 dagene, ikke minst at noen skal bestemme at jeg skal begynne kl. 08.00. Dette slipper jeg nå og har forklart guttene og mannen min at jeg faktisk er på jobb her på kjøkkenet.”
Spennende fremtidsplaner.
Motivasjonen fremover er at produktene hennes faktisk gir henne en del inntekter. ”Noen tror fortsatt at dette er en hobby, men da sier jeg klart ifra at det er firmaet mitt. Jeg må innrømme at jeg er stolt over å ha skapt noe nytt og unikt, som jeg ikke har sett andre steder. Jeg tror at alt går bra – så lenge man har tro på seg selv og sin idè. Det er vel det beste rådet jeg kan gi til andre mammagründere.”
Kunsten å lykkes av Elisabet Gullner
Kunsten å lykkes er skrevet av Elisabet Gullner, daglig leder av Damebedrift. Kvinnelige gründere motiveres av andre faktorer enn menn når de starter sin egen bedrift. Gullner har skrevet boken for å vise kvinner hvordan de kan ta kontroll over sine egne liv og skape sin egen, meningsfylte arbeidsplass. Den er inspirerende og dessuten selvutviklende.
Bygg opp deg selv og din kompetanse
For å starte din egen bedrift må du kjenne deg selv godt. Dine sterke og svake sider, dine verdier og evner. Hvilken type er du? Rastløs, snakkesalig og kreativ? Organisatorisk og strukturert? Ledertypen? Slike spørsmål er viktig å stille seg selv før man begynner, for din personlighet styrer prosessen videre og kan gi deg en liten pekepinn på hva du bør satse på.
Hva er dine drømmer og hvordan skal du nå dem? Gullner gir mange gode råd til etterfølgelse. Samtidig inneholder også boken små tankekorn og spørsmål som får deg til å stoppe opp og tenke.
"Det du liker å gjøre, skal du gjøre"
Når jeg leser boken oppdager jeg at det blir lystbetont og gøy å satse på mine kreative idèer. Boken gjenspeiler verdiene jeg selv har knyttet til bedriftsetablering. Allerede på første side oppfordrer forfatteren til samfunnsansvar og til å opptre etisk overfor menneskene man møter på sin vei til suksess.
"En fornøyd kvinne er en ressurs for samfunnet vårt. Hun blir inspirator og et eksempel for alle dem som hun har rundt seg, både privat og på jobb. Hun blir en god rollemodell for sine barn og sine medsøstre."
Områder som markedsføring, salg, økonomi og nettverksbygging dekkes for å hjelpe den kvinnelige gründeren til å tenke større og satse. Det gjelder å ha tro på seg selv, ikke bruke energi på de som ikke tror på ideen din og bevare sine verdier under hele prosessen.
Anbefales! "Kunsten å lykkes" er både motiverende samtidig som den også gir en del nyttig informasjon knyttet til bedriftsetablering. Den oppfordrer enhver suksessfulle kvinne til å løfte opp andre kvinner og gi dem selvtillit.
I korte trekk samsvarer innholdet med Kreativmammas verdier. Vi gir derfor "Kunsten å lykkes" vår varmeste anbefaling.
Bygg opp deg selv og din kompetanse
For å starte din egen bedrift må du kjenne deg selv godt. Dine sterke og svake sider, dine verdier og evner. Hvilken type er du? Rastløs, snakkesalig og kreativ? Organisatorisk og strukturert? Ledertypen? Slike spørsmål er viktig å stille seg selv før man begynner, for din personlighet styrer prosessen videre og kan gi deg en liten pekepinn på hva du bør satse på.
Hva er dine drømmer og hvordan skal du nå dem? Gullner gir mange gode råd til etterfølgelse. Samtidig inneholder også boken små tankekorn og spørsmål som får deg til å stoppe opp og tenke.
"Det du liker å gjøre, skal du gjøre"
Når jeg leser boken oppdager jeg at det blir lystbetont og gøy å satse på mine kreative idèer. Boken gjenspeiler verdiene jeg selv har knyttet til bedriftsetablering. Allerede på første side oppfordrer forfatteren til samfunnsansvar og til å opptre etisk overfor menneskene man møter på sin vei til suksess.
"En fornøyd kvinne er en ressurs for samfunnet vårt. Hun blir inspirator og et eksempel for alle dem som hun har rundt seg, både privat og på jobb. Hun blir en god rollemodell for sine barn og sine medsøstre."
Områder som markedsføring, salg, økonomi og nettverksbygging dekkes for å hjelpe den kvinnelige gründeren til å tenke større og satse. Det gjelder å ha tro på seg selv, ikke bruke energi på de som ikke tror på ideen din og bevare sine verdier under hele prosessen.
Anbefales! "Kunsten å lykkes" er både motiverende samtidig som den også gir en del nyttig informasjon knyttet til bedriftsetablering. Den oppfordrer enhver suksessfulle kvinne til å løfte opp andre kvinner og gi dem selvtillit.
I korte trekk samsvarer innholdet med Kreativmammas verdier. Vi gir derfor "Kunsten å lykkes" vår varmeste anbefaling.
Om kvinner og entreprenørskap
Damefeber er et årlig arrangement som Elisabet Gullner ved Damebedrift står for. Målet er å gi kvinnelige etablerere et lite puff, så de både våger og vil satse mer. Regjeringen ønsker en kvinneandel på 40% av alle kvinnelige gründere innen 2013. Dette er i følge Virre Vapp – gründer Lise Arvesen naivt. I beste fall tror hun dette vil skje innen 2023 – 10 år senere. Hva skal til for at flere kvinnelige gründere våger å satse på ideene sine?
Flink pike-syndromet. Ellen Vahr holder foredrag om sitt liv som "prestasjonsprinsesse." I 20 år arbeidet hun i et maskulint miljø og var opptatt av å være flink pike. Plutselig sa det stopp. Den lille jenta som hadde mål og drømmer for livet, hadde vært mer opptatt av de ytre forventningene enn å følge hjertet sitt. Som liten hadde hun vært kreativ og filosoferende. Da hun gikk inn i de voksnes rekker, opplevde hun derimot andre forventninger. Hun ønsket å være flink pike. Tok utdannelse innenfor økonomi og klatret til topps på karrierestigen. Som mor hadde hun konstant dårlig samvittighet fordi hun ikke klarte å være 100% tilstede i sine barns liv.
Mens arbeidskollegaene diskuterte siste nytt fra Dagens Næringsliv og aksjekurser, var Ellen mer opptatt av filosofi og positiv tankevirksomhet. En dag bestemte hun seg for å bryte opp og satse på drømmene sine. Det skulle gå noen år før hun våget å starte sin egen bedrift, men da valgte hun endelig noe som baserte seg på magefølelsen og det som samsvarte med hennes verdier. Feminin kraft, som hun kaller det. Forandringen var total. Aller mest på det personlige planet. Endelig er hun tilfreds med livet sitt. I dag driver hun et senter for kvinnelige etablerere. Hun har funnet roen inni seg selv og føler hun er på rett plass. Den kompetansen og livserfaringen hun sitter inne med, ønsker hun å dele med andre kvinner.
Jenter, vi må satse større! Lise Arvesen er i mitt nettverk og er en kvinne jeg virkelig ser opp til. Uredd sto hun på scenen på Damefeber i fjor høst og kritiserte både Innovasjon Norge og diverse ministere for å svikte de kvinnelige gründerne. Også gründerne selv fikk en liten oppvåkning. Vi må tenke større, se utover horisonten. Man kommer ingen vei bare ved å drive et enhetsforetak. Helst ønsker hun å senke grensen for et AS fra 100 000 til 50 000 slik at flere kan opprette AS tidligere. Hun gir også politikerne kritikk for at de ikke bevilger nok penger til kvinnelige etablerere. En gründer utsetter seg selv for en økonomisk risiko. Mange kvinner tør nok ikke satse på grunn av redselen for og mislykkes.
Både Lise og Ellen har mye fornuftig å se. Som kvinnelig gründer må jeg ærlig innrømme at det ikke er profittmaksimering som motiverer meg. Er dette så ille? Jeg synes ikke vi skal spille på mannens premisser, og skape et samfunn basert på karriere og økonomi fremfor menneskeverd og solidaritet.
Verdensøkonomien er basert på en kapitalisme som daglig utnytter arbeidskraft i totalitære stater og fattige land, utsetter planeten for stor skade og som har økt forskjellen mellom fattig og rik. Barn i dagens Norge vokser opp i en stresset hverdag, fordi arbeidslivet ikke har familien i fokus, men karrieren. Vi som er småbarnsforeldre har nok ikke vært flinke nok til å stå på barrikaden for å få mer tid til familien. At mange kvinnelige gründere ønsker seg ut fra en tidsklemmepreget hverdag har jeg full forståelse for. Ellen Vahrs budskap treffer meg derfor midt i hjertet fordi jeg selv ikke ønsker å være en del av den virkeligheten som tok henne 20 år å bryte ut av.
Forandring må skje fra innsiden, ikke utsiden. Samtidig ser jeg også Lises poeng med at vi burde satse større, og ansette flere. Å skape arbeidsplasser for andre er viktig for samfunnet vårt, og vi får dessuten en friere tilværelse som bedriftsledere. Vi kan heller ikke foreta de store forandringene ved å stå utenfor og kritisere en arena vi ikke ønsker å ta del i. Da blir kanskje mange av de negative verdiene næringslivet formidler stående på stedet hvil.
Hvorfor må det være enten/eller? Hvorfor skal våre rollemodeller enten være Kjell Inge Røkke eller den hjemmeværende husmor? Finnes det et svar midt i mellom? Kanskje skal vi som er kvinner lære mannfolka å tenke litt mer på mykere verdier? Innføre feminin kraft. Vel, da må vi nok satse større likevel. Fremstå som gode ledere. Som tar hensyn til planeten vår, arbeidsforholdene i den 3. verden og de ansattes omsorgsforpliktelser i hjemmet. Og som legger bort arbeidet i helgene og tar med familien på tur i skogen med kakao i sekken.
VI kan forandre verden! (iallefall næringslivet.)
Flink pike-syndromet. Ellen Vahr holder foredrag om sitt liv som "prestasjonsprinsesse." I 20 år arbeidet hun i et maskulint miljø og var opptatt av å være flink pike. Plutselig sa det stopp. Den lille jenta som hadde mål og drømmer for livet, hadde vært mer opptatt av de ytre forventningene enn å følge hjertet sitt. Som liten hadde hun vært kreativ og filosoferende. Da hun gikk inn i de voksnes rekker, opplevde hun derimot andre forventninger. Hun ønsket å være flink pike. Tok utdannelse innenfor økonomi og klatret til topps på karrierestigen. Som mor hadde hun konstant dårlig samvittighet fordi hun ikke klarte å være 100% tilstede i sine barns liv.
Mens arbeidskollegaene diskuterte siste nytt fra Dagens Næringsliv og aksjekurser, var Ellen mer opptatt av filosofi og positiv tankevirksomhet. En dag bestemte hun seg for å bryte opp og satse på drømmene sine. Det skulle gå noen år før hun våget å starte sin egen bedrift, men da valgte hun endelig noe som baserte seg på magefølelsen og det som samsvarte med hennes verdier. Feminin kraft, som hun kaller det. Forandringen var total. Aller mest på det personlige planet. Endelig er hun tilfreds med livet sitt. I dag driver hun et senter for kvinnelige etablerere. Hun har funnet roen inni seg selv og føler hun er på rett plass. Den kompetansen og livserfaringen hun sitter inne med, ønsker hun å dele med andre kvinner.
Jenter, vi må satse større! Lise Arvesen er i mitt nettverk og er en kvinne jeg virkelig ser opp til. Uredd sto hun på scenen på Damefeber i fjor høst og kritiserte både Innovasjon Norge og diverse ministere for å svikte de kvinnelige gründerne. Også gründerne selv fikk en liten oppvåkning. Vi må tenke større, se utover horisonten. Man kommer ingen vei bare ved å drive et enhetsforetak. Helst ønsker hun å senke grensen for et AS fra 100 000 til 50 000 slik at flere kan opprette AS tidligere. Hun gir også politikerne kritikk for at de ikke bevilger nok penger til kvinnelige etablerere. En gründer utsetter seg selv for en økonomisk risiko. Mange kvinner tør nok ikke satse på grunn av redselen for og mislykkes.
Både Lise og Ellen har mye fornuftig å se. Som kvinnelig gründer må jeg ærlig innrømme at det ikke er profittmaksimering som motiverer meg. Er dette så ille? Jeg synes ikke vi skal spille på mannens premisser, og skape et samfunn basert på karriere og økonomi fremfor menneskeverd og solidaritet.
Verdensøkonomien er basert på en kapitalisme som daglig utnytter arbeidskraft i totalitære stater og fattige land, utsetter planeten for stor skade og som har økt forskjellen mellom fattig og rik. Barn i dagens Norge vokser opp i en stresset hverdag, fordi arbeidslivet ikke har familien i fokus, men karrieren. Vi som er småbarnsforeldre har nok ikke vært flinke nok til å stå på barrikaden for å få mer tid til familien. At mange kvinnelige gründere ønsker seg ut fra en tidsklemmepreget hverdag har jeg full forståelse for. Ellen Vahrs budskap treffer meg derfor midt i hjertet fordi jeg selv ikke ønsker å være en del av den virkeligheten som tok henne 20 år å bryte ut av.
Forandring må skje fra innsiden, ikke utsiden. Samtidig ser jeg også Lises poeng med at vi burde satse større, og ansette flere. Å skape arbeidsplasser for andre er viktig for samfunnet vårt, og vi får dessuten en friere tilværelse som bedriftsledere. Vi kan heller ikke foreta de store forandringene ved å stå utenfor og kritisere en arena vi ikke ønsker å ta del i. Da blir kanskje mange av de negative verdiene næringslivet formidler stående på stedet hvil.
Hvorfor må det være enten/eller? Hvorfor skal våre rollemodeller enten være Kjell Inge Røkke eller den hjemmeværende husmor? Finnes det et svar midt i mellom? Kanskje skal vi som er kvinner lære mannfolka å tenke litt mer på mykere verdier? Innføre feminin kraft. Vel, da må vi nok satse større likevel. Fremstå som gode ledere. Som tar hensyn til planeten vår, arbeidsforholdene i den 3. verden og de ansattes omsorgsforpliktelser i hjemmet. Og som legger bort arbeidet i helgene og tar med familien på tur i skogen med kakao i sekken.
VI kan forandre verden! (iallefall næringslivet.)
Sammen er vi sterke!
Brenden Foster fra fra Washington fikk blodkreft og samtidig beskjed om at han hadde to uker igjen å leve. En skulle tro hans siste ønske var en leke eller tur til Disneyland, men den gang ei. På vei til legekontoret hadde han sett noen hjemløse og hans ønske ble derfor å gi dem mat.
Ønsket ble mobilisert på amerikanske tv-stasjoner. Budskapet rørte den amerikanske befolkning, og matstasjoner ble opprettet over hele kontinentet før Brenden sovnet stille inn i sin mors armer en fredag i desember. Denne historien viser etter min mening at små mennesker kan utrette de utroligste ting. At vi alle kan bidra på vår måte.
Å bygge nettverk
Å starte sin egen virksomhet er ingen enkel affære. Mange kaster seg inn i en verden de på forhånd ikke kjenner. Læringsprosessen underveis er gull verdt. Det er viktig å hele tiden ta lærdom av hva man gjør. Å gjøre seg selv tilgjengelig for konstruktiv kritikk er viktig. Jeg sier ikke at det er lett, men likevel høyst nødvendig. Det er også viktig at ingen kommer på sin vei opp uten hjelp fra andre. Vi er alle bare mennesker, og vi trenger andre for å bli sterkere. Her har vi kvinner et trumfkort.
Veien til suksess!
Vi må se på oss selv som "the winning team!" Sammen er vi sterke! Sammen skal vi klare dette! Ikke se på kvinnene i dette forumet som potensielle konkurrenter, se på dem som alliansepartnere. Også dere som er i samme bransje. Ved å danne et nettverk av ulike kvinner, med ulike utgangspunkt kan vi la oss inspirere av hverandres tanker og ideér, knytte kontakter og samarbeidsavtaler. Husk! Den du møter på din vei opp, møter du også på din vei ned.
Kjøreregler for samarbeid og nettverksbygging
1. Gratistjenester. Sørg for å ikke gjøre gratisarbeid uten at det gagner firmaet/enkeltpersonforetaket ditt. Noen ganger er gratisarbeid nødvendig i startfasen. Det kan føre til at man får et kjent navn eller "en fot innenfor" et miljø der tjenesten eller produktene dine er av interresse. Det kan også føre til at du som person kan synliggjøre deg i mediene.
Bruk hodet ditt og tenk deg nøye om hver gang du gjør dette. En dag må du slutte med gratisarbeidet og heller begynne å kreve betaling for tjenestene.
2. Gjengjeldende tjenester. Dersom du ønsker at noen skal gjøre en tjeneste for deg, er det viktig at du gir noe tilbake. Rett skal være rett. Dersom noen spør deg om du kan gjøre noe for dem, krev at de også gir deg noe tilbake. Enkelte ganger kan slike allianser være gull verdt. Selv har jeg hatt god nytte av slike samarbeid i mine kreative prosjekter. På denne måten kan de ulike partene bruke tid på å bli flinkere på sitt kompetanseområde og dessuten gi hverandre gode referanser.
Eksempel: Jeg gjør sekretærfunksjoner for deg, du lager en fin hjemmeside for meg.
Lykke til!
Ønsket ble mobilisert på amerikanske tv-stasjoner. Budskapet rørte den amerikanske befolkning, og matstasjoner ble opprettet over hele kontinentet før Brenden sovnet stille inn i sin mors armer en fredag i desember. Denne historien viser etter min mening at små mennesker kan utrette de utroligste ting. At vi alle kan bidra på vår måte.
Å bygge nettverk
Å starte sin egen virksomhet er ingen enkel affære. Mange kaster seg inn i en verden de på forhånd ikke kjenner. Læringsprosessen underveis er gull verdt. Det er viktig å hele tiden ta lærdom av hva man gjør. Å gjøre seg selv tilgjengelig for konstruktiv kritikk er viktig. Jeg sier ikke at det er lett, men likevel høyst nødvendig. Det er også viktig at ingen kommer på sin vei opp uten hjelp fra andre. Vi er alle bare mennesker, og vi trenger andre for å bli sterkere. Her har vi kvinner et trumfkort.
Veien til suksess!
Vi må se på oss selv som "the winning team!" Sammen er vi sterke! Sammen skal vi klare dette! Ikke se på kvinnene i dette forumet som potensielle konkurrenter, se på dem som alliansepartnere. Også dere som er i samme bransje. Ved å danne et nettverk av ulike kvinner, med ulike utgangspunkt kan vi la oss inspirere av hverandres tanker og ideér, knytte kontakter og samarbeidsavtaler. Husk! Den du møter på din vei opp, møter du også på din vei ned.
Kjøreregler for samarbeid og nettverksbygging
1. Gratistjenester. Sørg for å ikke gjøre gratisarbeid uten at det gagner firmaet/enkeltpersonforetaket ditt. Noen ganger er gratisarbeid nødvendig i startfasen. Det kan føre til at man får et kjent navn eller "en fot innenfor" et miljø der tjenesten eller produktene dine er av interresse. Det kan også føre til at du som person kan synliggjøre deg i mediene.
Bruk hodet ditt og tenk deg nøye om hver gang du gjør dette. En dag må du slutte med gratisarbeidet og heller begynne å kreve betaling for tjenestene.
2. Gjengjeldende tjenester. Dersom du ønsker at noen skal gjøre en tjeneste for deg, er det viktig at du gir noe tilbake. Rett skal være rett. Dersom noen spør deg om du kan gjøre noe for dem, krev at de også gir deg noe tilbake. Enkelte ganger kan slike allianser være gull verdt. Selv har jeg hatt god nytte av slike samarbeid i mine kreative prosjekter. På denne måten kan de ulike partene bruke tid på å bli flinkere på sitt kompetanseområde og dessuten gi hverandre gode referanser.
Eksempel: Jeg gjør sekretærfunksjoner for deg, du lager en fin hjemmeside for meg.
Lykke til!
Flinke piker
Vi må hele tiden prestere og være flinke. På barneskolen skal vi være flinke og ta oss sammen hvis noen erter oss. I tenårene skal vi være pene, populære, flinke, følge moten og vise at vi er lykkelige. Kravene fortsetter i voksen alder. Vi skal få til jobb, barn, flott bolig, vellykket ekteskap, trene på Elexia 3-4 ganger ukentlig og gjerne ha et aktivt sosialt liv.
Er vi egentlig så flinke?
”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?
Hvem er jeg?
Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.
Et puslespill.
Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.
Vær glad i deg selv!
Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!
Er vi egentlig så flinke?
”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?
Hvem er jeg?
Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.
Et puslespill.
Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.
Vær glad i deg selv!
Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
