Hersketeknikker - angår det oss?

Forfatter: Toril Sonja Gravdal

Hersketeknikker er etter hvert blitt et begrep som ofte benyttes. Når man utsettes for denne uretten er det vanskelig å forstå hvordan man skal forholde seg til problemet. Et mer brutaliserende arbeidsliv og et økt fokus på status og karriere har nok dessverre forverret jobbkulturen i enkelte bransjer. Hva bør vi vite om disse teknikkene?

•     Hersketeknikker brukes ofte bevisst. Noen ganger kan de være en del av kulturen for eksempel på en arbeidsplass.
•      Det handler om både språk og kroppsspråk.
•      De som bruker teknikkene spiller ofte på andres svakheter etter avmaktsposisjon.
•      Ofte brukes idèdreping som en måte å gi andre en følelse av mindreverd.
•      Hersketeknikkene har den egenskap at de gjør deg nervøs og usikker.
•      Mobbere bruker ofte hersketeknikker. 

Vi bør alle være på vakt, både for å ta vare på oss selv og for å ta vare på  hverandre.  Det kan se ut til at det er blitt stadig vanskeligere å si ifra om opplevelsen av å være utsatt for hersketeknikker. ”Varslere” eller ”whistleblowers”, blir ofte utsatt for sterke angrep fra den eller de som utøver hersketeknikkene.  De mest kjente ”angrepsvåpnene”, som brukes mot dem som forsøker å si ifra, er ”ryktemakeri”.  I dette spillet  bruker man også den metoden som kalles ”splitt og hersk”.  Ved å spre halvsannheter og usannheter kombinert med tilbakeholdelse av adekvat informasjon, søker man å vinne støttespillere i sin kamp mot den som forsøker å sette ord på det som foregår. Dette utspiller seg gjerne i det skjulte, noe som gjør det hele nesten umulig å forholde seg  til.    
 
Det beste og mest virkningsfulle våpenet mot hersketeknikker og mobbing er en åpen og ærlig  kommunikasjon.  Ved å snakke direkte til hverandre vil  usannheter, halvsannheter og misforståelser kunne ryddes av veien før de oppnår skadelige dimensjoner.