Flinke piker

Vi må hele tiden prestere og være flinke. På barneskolen skal vi være flinke og ta oss sammen hvis noen erter oss. I tenårene skal vi være pene, populære, flinke, følge moten og vise at vi er lykkelige. Kravene fortsetter i voksen alder. Vi skal få til jobb, barn, flott bolig, vellykket ekteskap, trene på Elexia 3-4 ganger ukentlig og gjerne ha et aktivt sosialt liv.
 
Er vi egentlig så flinke?
”Så flink du er…” sier vi ofte til barn. Kanskje starter dette fenomenet så tidlig. Hvor ofte sier vi ”så god du er”? I et samfunn der det gjelder å prestere, å være flink, vektlegger vi etter min mening feil egenskaper hos et menneske. Til tider kan det bikke over til noe overmenneskelig. Vi skal få til alt. Det er viktigere å jobbe med å få en fin CV enn å jobbe for å bli et bedre menneske. For når alt kommer til stykket – hvor flinke er vi egentlig?

Hvem er jeg?
Av og til kan det være en god følelse å anerkjenne sin utilstrekkelighet. Jeg er faktisk ikke så flink at jeg kan få til alt, og det er helt OK. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det betyr at jeg må ha kontakt med den jeg er til enhver tid. Dersom jeg hele tiden strever med å få en utvendig anerkjennelse på at jeg er flink, blir jeg dårlig rustet til å takle kritikk og motgang. Å få kontakt med, og erkjenne den du er, handler om å få et mer balansert fokus. Om å se seg selv som et helt menneske. Med alle dine sider. På godt og vondt. Å erkjenne at enkelte ganger kommer jeg til kort, men det er helt OK.

Et puslespill.
Ikke alle skal bli ledere, vinnere og bli sett opp til. Det er viktig at vi som samfunn anerkjenner og respekterer enhver form for personlighet eller kompetanse. Vi må se på oss selv som viktige puslespillbrikker i en større helhet. Dersom en brikke mangler, synes det godt med en gang. Det betyr for en leder at vedkommende må anerkjenne sine underordnede som likeverdige samarbeidspartnere. Som mennesker med erfaring, kreativitet og ideer. Uten sine underordnede klarer ikke lederen å gjøre jobben.
Som underordnede er det viktig å se at lederen sitter på informasjon de selv ikke er klar over. Det er viktig å forstå at det til tider kan være ensomt på toppen, og at også ledere kan få en opplevelse av utilstrekkelighet. Ingen mennesker er laget av stål, vi kan faktisk være ganske svake når det kommer til stykket. Og de som hever seg selv, ved å gjøre andre svake, er kanskje de som er aller svakest.

Vær glad i deg selv!
Du er fin, du er verdifull. I kraft av å være deg selv. Ingen er deg lik. Du er den du er på godt og vondt. Sørg for å anerkjenne dine positiv sider. Styrk dem, få dem frem i lyset. Sørg også for å konfrontere dine negative sider. Det er ikke enkelt å erkjenne det, men gjør ikke du det, vil du få i bøtter og spann fra andre. Du er ikke perfekt, men du er bra nok!