Kreativmamma ønsker å skape rom for ulike tanker og meninger om hva som skal skape trygge oppvekstvilkår for barn. Å bære frem et barn eller adoptere det, få et barn, se det vokse og oppdra det gjør noe med deg som menneske. Kan morsrollen bidra til å skape en ny idealisme blant kvinner?
En generasjon egoister. Skribenten Miriam Larsen etterlyser idealisme i dagens generasjon unge voksne. Vi er alle blitt en gjeng med selvopptatte egoister og hun er lei megmegmeg. En bekjent tok bussen for å besøke sine foreldre. Der møtte han en kvinne han ikke hadde sett på 10 år. Bussreisen varte i tre kvarter og i ettertid var han skuffet over at samtalen stort sett dreide seg om det obligatoriske ”hvadriverdumed?” temaet. Da han senere ble konfrontert med det samme spørsmålet av kamerater han møtte på et utested, svarte han demonstrativt: ”jeg tømmer dassen på hytta!” For det var nettopp det han ønsket å snakke om – familiehytta på fjellet, og ikke nødvendigvis mastergraden han tok i Australia eller stillingen som produktutvikler i et kjent konsern.
Sankermentaliteten. Vår generasjon er en gjeng med sankere. Vi haster av gårde fra det ene prosjektet til det andre og glemmer at vi er en del av et fellesskap. Thomas Hylland Eriksen forsøker å gi en forklaring på dagens selvbedrag i Storeulvsyndromet. Forfatteren mener vi lever i paradiset. Vi kan spise det vi vil, høre på musikk når vi vil, drikke rent vann fra springen og slipper å frykte en totalitær stat. Levestandarden blant vanlige vesteuropeere er i dag høyere enn den var hos adelen for 150 år siden. Likevel er vi ikke fornøyde. Han mener grunnen ligger i strebermentaliteten, som ble til i et annet samfunn.
Norge har siden 2. Verdenskrig utviklet seg fra å være et av Europas fattigste land til å bli et av de rikeste. 50-tallet bar preg av gjenreisningen etter krigen og sparsommelighet var derfor viktig. Man jobbet mot et felles mål – velferdsstaten. Nå som velferdsstaten er et faktum har strebermentaliteten forflyttet seg til jeg-et og selvet. Skap deg selv, dyrk deg selv og vis at du er konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Opplevelser er viktig å få med seg, og helst skal man ”bli ferdig med alt” før man får barn. Mennesket, som i utgangspunktet er skapt til samhandling med andre, har plutselig blitt en gjeng individualister.
En mer diplomatisk generasjon. Etter ungdomsopprøret i 1968 vokste det frem en fellesskapsbevegelse som preget 70-årene. Massemønstringer, appelltaler og demonstrasjonstog var hverdagskost, samtidig som man ikke tolererte diskusjoner innad i grupperingene. Vi er en generasjon som i større grad kan plukke og velge ulike verdier, og det har etter min mening gjort oss mer diplomatiske. Grunnet den raske utviklingen innen IT-teknologi kommuniserer vi jevnlig med mennesker fra andre kulturer og vi er bereiste. Dette har skapt en større åpenhet for annerledes tenkende og har dessuten gjort oss mer tilpasningsdyktige. Det er den positive siden ved vår generasjon og kan snu egoisme til idealisme.
En suveren mulighet. Vi sitter alle inne med evner til å skape et bedre samfunn og en bedre verden. Miriam Larsen etterlyser idealismen som fantes i våre foreldre, som var unge på 70-tallet, men gjør man nødvendigvis noe for samfunnet bare fordi man går i demonstrasjonstog? En kan like gjerne bli med som følge av massesuggesjon – fordi ”alle andre gjør det.” Jeg vil derfor gå tilbake til våre besteforeldre. Idealistene som bygde velferdsstaten vi nyter så godt av i dag. Grunnlaget som ga 70-tallsfeministene muligheten til å kjempe frem økonomiske støtteordninger for enslige mødre, slik at de kunne stå på egne ben.
Felleskap og ansvarlighet. Dersom vi som samfunn skal gjenreise fellesskapsfølelsen, kreves tanken om ens egen ansvarlighet. Ved å se på oss selv som ansvarlige borgere og at dette innebærer visse forpliktelser, kan vi etter min mening skape et bedre samfunn. Dette gjelder alle, uansett livssituasjon, sosiale status, yrke og kjønn. Hvis man for eksempel jobber som modell, innbærer det et ansvar om å kommunisere et budskap til dagens tenåringsjenter at kroppsfiksering er en uting. En administrerende direktør i et større selskap, må sørge for at forholdene på arbeidsplassen er bra og at produktene produseres under etiske forhold.
Usmakelig forbrukskultur. Vi lever i en tid der forbruk og materialisme er sentrale verdier. Unge mennesker tar opp forbrukslån for å finansiere nye møbler. Forbrukerkulturen rammer ikke bare de som ikke klarer å delta i kjøpefesten, den utarmer også jordens naturressurser. Ved å planlegge kjøpene litt bedre og kjøpe produkter som skal vare kan vi få ned bruk og kast mentaliteten. Vi kan også etterspørre økologisk og rettferdig produserte varer i butikkene. På denne måten produseres færre produkter og dessuten under etiske forhold. Det burde være en plikt å ta vare på vårt felles hjem, Jorden, og alle naturressursene vi er så heldige å ta del i. Det er også viktig at vi fokuserer på de kommende generasjoner som skal overta etter oss.
Idealistisk mammagründer. Vi ønsker også å oppfordre alle våre potensielle og etablerte Mammagründere til å være etisk bevisste, slik at vi alle tar et ansvar for lokalsamfunnet, landet vårt, det globale fellesskap og for miljøet.
I kreativmamma ønsker vi å synliggjøre kvinnen som mor og karrierekvinne på en annerledes måte enn det som er dominerende i dagens medier. Kvinnen som omsorgsperson og som mor blir i liten grad verdsatt, og det mener vi er feil. Å være mor er en kompetanse i seg selv, og kan føre til en positiv utvikling på andre områder. Vi oppfordrer derfor mammaer til å la seg inspirere av morsrollen til å bidra på samfunnsarenaen på en positiv måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar